Boka starter på en frisk og original måte. Vi hører om en vennegjengs opplevelser i 1986, og parallelt med dette kommer refleksjonene som kaster et nytt lys over det hele 30 år senere. Boka er spennende, ikke minst fordi hvert kapittel slutter på et overraskende vis, og nærmere forklaring får leseren ikke før neste kapittel fra den andre tiden også er lest.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Gjengen det her er tale om består av fire gutter og en jente, alle i 12 års alderen. Det er bokas forteller Ed (Eddie), Fat Gav, Metal Mickey, Hoppo og Nicky. Hovedpersonen Ed som er en ikke helt vellykket journalist og en legemor som driver en abortklinikk. Denne er det stor uenighet om i lokalsamfunnet. Lederen for abortmotstanderne er stedets prest, Fader Martin. Han er for øvrig faren til Nicky. Selv tar jenta sterkt avstand fra sin far. Denne gjengen har internt utviklet et meldingssystem som består av krittfigurer der krittfargen varierer alt etter hvem som har tegnet meldingen.
Handlingen starter en dag Ed er på tivoli. En karusellvogn løsner og treffer med stor kraft den ene av to jenter som står i nærheten av Ed. Sjokkert blir gutten vitne til at jenta (som han heretter kommer til å kalle Tekoppjenta etter karusellen) har fått store skader i ansiktet samt det ene beinet nesten revet av. Heldigvis kommer en voksen mann til for å hjelpe. Det er Mr. Halloran. Han er lærer, og etter ferien skal han begynne å undervise ved Eds skole. Dette blir det første møtet mellom gutten og læreren. Tekoppjenta ( som egentlig heter Elisa) blir liggende lenge på sykehus. Mr. Halloran besøker henne ofte, og etter hvert oppstår det et kjærlighetsforhold mellom de to.
Det hender at Ed blir terrorisert av noen eldre gutter. En av dem er Sean. Han er storebroren til Metal Mickey. Det later til at Sean og vennene hans har avslørt krittmann-systemet som gjengen til Ed praktiserer. En dag er sykkelen til Sean borte. Det er en spesiell sykkel som han er svært knyttet til. Han finner sykkelen igjen ute i elva. Mens han strever med å få den på land, blir han tatt av strømmen og drukner. Metal Mickey tar tapet av storebroren svært tungt. Det ser ut til at han heretter vil gå inn for å overta brorens rolle som strøkets store pøbel. Omtrent samtidig flytter Nicky fra faren sin (presten) og hjem til moren som bor på en annen kant av landet. Dette betyr slutten på den sammensveisede gjengen. Hannah heter ungjenta som er venninnen til Elisa. Hun er nå blitt gravid og har fortalt hjemme at Sean (som nå er død) er far til barnet. Hannahs far dukker opp i kirken under Seans begravelse og slynger ut denne beskyldningen.
Deler av et lik blir funnet i skogen. Det viser seg at dette er Elisa (Tekoppjenta). Det er nærliggende å anta at Mr. Halloran står bak på grunn av det litt merkelige kjærlighetsforholdet som har oppstått. Før saken kommer videre, finner man læreren død hjemme i badekaret. Han har tatt sitt eget liv. Dette blir sett på som en tilståelse. En merkelig ting er at tegninger av krittmenn er å finne på trærne i skogen der liket av jenta er blitt gjemt.
Også tredve år senere dukker de samme krittegningene opp i brev som Ed og vennene hans får. Ed bor fremdeles i barndomshjemmet sitt. Han har en leieboer, den unge jenta Chloe. Et dag har hun plutselig reist sin vei, uten et ord. Ed klarer å oppspore Nicky som kan fortelle ham noe overraskende. Det viser seg nå at Nicky og Chloe er halvsøsken. Presten har i sin tid hatt et forhold til Chloes mor. Forøvrig er Fader Martins synderegister langt verre enn som så. Nå viser det seg at i 1983 hadde han et kjærlighetsforhold til Hannah som var et av medlemmene i sekten rundt ham. Egentlig var det ham som var far til Hannahs uekte barn. For å unngå skandale ble han drevet av ønsket om å ta livet av jenta. Det var ute i skogen at Elisa og Mr. Halloran pleide å møtes. Sett bakfra var Elisa og Hannah ganske like. Presten kommer mot jenta som har ryggen til. Forvekslingen oppstår og han dreper feil jente.
I denne boka levnes kirken, prester og religiøse miljøer ingen nåde. Boka ender på en ganske grotesk måte. Samtidig får vi et hint om at Ed kanskje er i ferd med å bli rammet av samme demens som tok knekken på far hans i ganske ung alder.
