Bokelskere.no

Hardtslående, men likevel lettlest og tankevekkende dystopi om makt, kvinner og menn. Bøker med "noe på hjertet" faller ofte ned i parolegrøfta, men det gjør ikke denne. Jeg likte spesielt godt sjangerblandingen, med brev, tegninger og nettforum-samtaler fint flettet inn i fortellingen.

Verdas kvinner opplever å få ein ny kraft og samfunnets maktbalanse skifter fullstendig. Handlinga utspeler seg gjennom forskjellige fortellerstemmer som ser denne utviklinga over lengre tid og som opplever den frå forskjellige ståstad. Boka sett lys på store og små forskjeller i vårt konvensjonelle syn på kjønn, men også på kva makt gjer med eit menneske. Eg sit att med masse tanker og inntrykk etter å ha lese "Kraften". Ei heftig bok som bør anbefalast til alle kjønn!

Dette er en godt skrevet, virkelig god bok. Jeg anbefaler den sterkt. Både til deg som leser dystopier, og til ungdommer. Det er ikke en ungdomsroman, men den passer som det likevel.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Boken heter Kraften på norsk. Interessant

Denne blir samenlikna med The Handmaid´s Tale - ei bok eg elska! Fallhøgda var dermed ganske stor, og eg må dessverre seie at boka ikkje berre fell; ho stupte. Starta bra, spennande utgangspunkt, interessant tema. Vi befinner oss omlag tusen år fram i tida. Forfattarinna av boka, Naomi, mottar eit manus, ein historisk roman, frå ein forfattarkollega - og det er dette manuset vi leser. Han tek føre seg fortida - då dette fenomenet "kraften" oppsto. Kraften som dukka opp i alle ho-kjønna i verda og endra verdsbilete. Så det vi leser er ein slags analyse og filosofering av korleis krafta oppsto, korleis ting moglengens var før krafta oppsto og korleis heila verda blei enda då krafta kom

men så ... interessen dabba av. Eg trur det skuldast at eg ikkje kjente noko for karakterene. Dei var liksom berre der som nokre pappfigurar som sa ditten og gjorde datten. Eg kom meg ikkje inn under huden på dei, dei blei ikkje "tredimensjonale" nok. Syntes og handlinga tidvis blei litt for overfladisk. Sakna meir kjensle, mer menneskeligheit. Tenkte fleire gonger undervegs at denne boka ville gjort seg betre som film eller TV-serier enn som roman (og - det viser seg jo gså at boka skal bli til TV-serie...)

Absolutt underhaldande og tankevekkande. Men ingen høydare. Boka hadde stort potensiale, som eg føler at blei ødsla bort, dessverre. Kunne blitt så bra dette, men nei, noko eg ikkje klarar å sette fingeren på gjorde at boka ikkje blei det meisterverket ho kunne blitt.

Dette må vel kalles en slags eksperimentell roman. Her undersøkes det hva resultatet kan bli dersom tingene var det motsatte av hva de egentlig er. Saken det dreier seg om er kjønn og fysisk styrke.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Det blir oppdaget at jenter er utstyrte med en evne til å sende ut kraftige elektriske støt med hendene. Først gjelder det unge jenter som kan overføre denne evnen til andre, og etter hvert fødes alle jentebarn med et slikt nøste eller hespe som det kalles i boka. Årsaken skal sies å være et giftstoff i vannet som har ført til genetisk mutasjon hos kvinner. Denne hespen ligger gjemt inne i kragebeinet deres.
Boka er bygd opp slik at vi følger fire forskjellige personer, gjennom en tiårsperiode fra denne kraften først oppdages og fram til tida da alt ser ut til å rakne. Disse fire personene er den supertøffe jenta Roxy, datter av en mafiaboss. Hun oppnår etter hvert i kraft av sine superkrefter en ledende posisjon, men mishandles til slutt grovt av sin far og sine brødre. En annen ung kvinne er Allie. Som bare barn blir hun seksuelt misbrukt. Hun dreper overgriperne og rømmer til et kloster. Her gjenoppstår hun som ”Mother Eve”, en religiøs leder som utretter undere og tilbes av store kvinneskarer. Den tredje kvinnen som spiller en vesentlig rolle i handlingen er politikeren Margot. Hun er i begynnelsen viseordfører i New York og blir så valgt til guvernør. Margot får opprettet treningsleire for jenter der de skal lære teknikker for å utøve kraften sin. Hit sender Margot sin datter Jos som har tidvise problemer med ”hespen” sin. Den fjerde personen vi følger, er så en mann, den unge nigerianske journalisten Tande. Han reiser verden rundt for å dokumentere det som foregår. Til slutt blir han sveket av den kvinnelige sjefen sin som tar materialet han har samlet og utgir det som sitt eget.
En kvinnerepublikk blir opprettet, Bessapara. Her møtes etter hvert flere av hovedpersonene. Vi merker oss særlig møtet mellom Roxyog Tande etter som de begge har være utsatt for svært grove svik. Roxys far som sammen med datteren hadde tjent deg rik på salg av ”glitter” (et stoff som øker kraften fra hespen), ser sitt snitt til å tjene enda flere penger på ”hespetransplantasjon”. Han får lagt datteren sin på operasjonsbordet. Hespen blir skåret ut av kragebeinet hennes og implantert hos broren hennes. Det skal vise seg at dette ikke fungerer så godt.
Mennene blir etter hvert de store taperne når de ikke kan måle seg med kvinner i styrke. Vi får en situasjon der kvinnene gjerne ydmyker mennene rundt seg og ofte går de ikke av veien for å drepe dem. I dette samfunnet er ikke mennene selvstendige individer, men må ha kvinner som verger Kvinnene ikke bare sloss og overtar mennenes tilbøyelighet til å ty til vold. Også språkbruken hos kvinnene forandres, blir betraktelig råere.
Det oppstår et kjærlighetsforhold mellom Roxy og Tande, og det er vel noe av det eneste vakre som fortelles her. Mot slutten av boka eskalerer volden, og noen snakker om at det må en storkrig til for å gjenopprette normale forhold.
Alt i alt representerer boka et nedslående tankeeksperiment. Selv ble jeg ikke særlig grepet av den. Jeg klarte aldri å bygge opp noe stor interesse for personene. De var og ble pappfigurer.

Dette var morsomt å lese! For hva skjer når kvinnene plutselig får det fysiske overtaket over hele jorda? Som leser kan man ikke unngå å bli litt revet med, og man heier på kvinnene som smelter bilmotorer i Saudi-Arabia fordi de ikke får lov å kjøre, på kvinner som frigjør seg selv fra menneskehandel og slaveri, på jenter som kommer seg unna overgrepsmenn ved å bruke de nye evnene sine. Men så, da? Hva gjør dette med politikken? Hva gjør dette med religionen? Er den kvinnelige delen av menneskeheten noe bedre til å takle makt enn den mannlige? Om svaret var ja hadde dette blitt en kjedelig bok... Og det er den ikke! Dette er energisk, spennende og medrivende. En skikkelig karamell av en dystopi for deg som for eksempel liker Margaret Atwood. Jeg gleder meg allerede til TV-serien som sikkert kommer.