Jeg har lest mange gode bøker dette året (pluss noen halvgode og noen dårlige), men da jeg var ferdig med Den som ser, var jeg både "shaken" og "stirred" og måtte hente fram 2018-leselista og sjekke hvor mange seksere jeg har kastet hittil, og om de eventuelt burde endres så Herbjørg Wassmo fikk trone aleine på toppen. Jeg har aldri vært slepphendt med toppkarakterer, men akkurat nå skulle jeg ønske jeg hadde hatt en jukseterning med både sjuere og åttere.
Hva var det som tok så heftig tak i meg i denne boka? Stikkord: Sanselige naturopplevelser, traurige familiedramaer, menneskenes frihetslengsel, melodrama, vare og vakre dialoger, kjærlighet og svik, underbevissthetens skjulte logikk - jeg har i alle fall vært trollbundet av livet etter Dina og Reinsnes, nå i Kjøbenhavn og på Strandstedet.
Skulle så gjerne visst hva som siden skjedde med Benjamin, Anna, Joakim og Peder. Det håper jeg inderlig at forfatteren også tenker på. Skynd deg, Herbjørg - skriv mer!
Det er noe med den dama. Ja vel da, så balanserer hun sylskarpt over til ukebladslitteratur noen ganger, også her. Det får så være, og ja, det ble litt plumpt og sånn jaja av og til. Liker alltid det litt nakne og brutale i hvordan Wassmo skildrer menneskene som herjer på med sitt. Spennende og uavhengig fortsettelse fra Dina-bøkene. Mye smerte, oppbrudd og galskap.
En vakkervond fortsettelse på Dinas bok, Lykkens sønn og Karnas arv. Herbjørg Wassmo skriver fortsatt som en gudinne.
Anbefales!
Jeg synes dette var en flott fortsettelse på Dina-triologien. Herlig språk og beskrivelser. Jeg håper det kommer mer!