Bokelskere.no

Denne selvbiografiske romanen "Tung tids tale" av Olaug Nilssen rørte meg sterkt. Den handler om hvordan det er å være foreldrene til et autistisk barn, og om hvor vanskelig å få den støtten man har behov for. Denne vakre romanen retter seg i du-form til Olaug Nilssens sønn Daniel. De mange beskrivelsene fra dagliglivet gjør stort inntrykk. Jeg bøyer meg i støvet for hvordan Olaug Nilssen makter å skildre livets vanskeligheter med varme og raushet. Det litterære språket til Olaug Nilssen gjør romanen til en spesiell leseropplevelse

Sterk framstilling av mors relasjon til son med autisme. Pårørande til barn med sers alvorlege funksjonshemmingar vil kjenne seg att i denne boka. Gjenkjenninga gjeld i høg grad òg dei til tider høge barrierane ein finn i det offentlege hjelpeapparatet. Lett å lese, likevel skakande.

Når jeg leser det hun skriver opplever jeg sorgen, fortvilelsen, smerten og sinnet. Inne i meg selv, men også utenifra. Poetisk, sant, opprivende.

Det å skrive så vakkert om noe som er så vondt, gjør noe med meg som leser. Man blir så nært og inne i historien, som om det er en del av seg selv. Nydelig, poetisk språk.

Denne kom jeg over på ved en tilfeldighet i min lokale Norli butikk. Jeg valgte den kanskje mest, for å være helt ærlig, fordi fargen på omslaget var så fint. Men du verden,dette var et lykketreff. Det er noe av det sterkeste jeg har lest på lang, lang tid! Dette er en intens fortelling som sitter lenge.

Daniel, forfatterens eldste barn, viste tidlig eksepsjonelle evner. Han snakket rent ved 2 års alder, og foreldrene kunne føre utrolige avanserte samtaler med tanke på alderen.
Så mister han språket, og personligheten endres. Kampen begynner. Diagnose settes, søknader om hjelp må skrives, og det blir problematisk å jobbe fullt. Daniel er våken på de mest ukristelige tidspunkt, og atferden og humøret er skiftende.

Sterk, liten bok om å være forelder til et autistisk barn.

En bok til ettertanke og gode samtaler/diskusjoner.

En viktig bok som jeg brukte lang tid på. Ikke fordi jeg ikke likte den, men fordi det var så mye å fordøye og ta inn over seg.

Blei fullstendig blåst av banen av denne boka. Rå og usminket om en helt vanlig familie som kjemper for sin egen tilværelse med et barn som får diagnosen autisme. Beste boka jeg har lest på lenge som får fram så mye empati for alle dem som har fått et barn de selvfølgelig er glad i, men som også blir familiens største sorg. Forfatteren får fram hele følelsesregisteret på en nøktern og troverdig måte. Som leser ble jeg sint, frustrert og veldig følelsesmessig engasjert i denne skildringen av livet til en helt vanlig familie som elsker sine barn, men som føler seg utenfor, ikke forstått og som må kjempe for å få innvilget hjelp som burde være selvsagte.
En viktig bok! Glad jeg leste den.

Her er min omtale av "Tung tids tale". Linken fører til min bokblogg.