Bokelskere.no

Kan knapt bli betre. Vakker og poetisk nynorsk og handling til eksotiske Grønland på 1300-talet der vi kjem nært på folk i skjæring mellom gamletrua og kristendomen og der naturen og dyra står framfor oss i klare bilde. Vakker bok som eg ikkje hadde lyst skulle ende.

Tore Kvæven skriver knakende godt!
Fantastisk levende skildringer av mennesker, dyr og natur på Grønland.
Jeg måtte holde igjen og leste så sakte som mulig, for at boka skulle vare så lenge som mulig.
Ble anbefalt denne forfatteren av en venn (husker ikke hvem i farta) og er kjempeglad for at jeg fulgte anbefalingen.
Så jeg anbefaler her boka videre til alle som vil ha en knakende flott leseopplevelse.

En særdeles god roman, selv for en ihuga nynorskskeptiker. Språket er bare en nytelse og handlingen, personskildringer og ikke minst naturskildringer er imponerende. Mastefiskens historie er utrolig kreativ fortellerkunst. Jeg er historieinteressert, og dette var som å bli tatt med på en tidsreise tilbake til middelalderens karrige utpost på Grønland. Slukte 150 sider av gangen. Anbefales.

Når landet mørknar, er bok nummer to fra forfatteren Tore Kvæven. Knallfin oppfølger til debutboka, Hard er mitt lands lov, dette! Begge er uavhengige historier, men henger likevel sammen. Derfor, les først, Hard er mitt lands lov.

Når landet mørknar... vi snakker en beintøff skildring fra Grønland på 1200-tallet. Nordmenn og skrælinger, brutale oppgjør, strid, drap, hevn, isbjørn, hvalrossjakt og korthugne meldinger fra fåmælte tøffinger. Brutale greier, det hele, men samtidig, et nydelig poetisk nynorsk og en uforglemmelig kjærlighetshistorie. Dessuten, en Story/ handling det er umulig å gjette utfallet av.

Knallbra, det hele. Terningkast seks og en av mine absolutte favorittbøker! Les denne boka!

Handlinga i boka er lagt til Grønland, ikke vårt ”moderne” Grønland, men øya slik den var på 1200-tallet. Det må ha vært et mildere klima den gang enn hva det er i dag. Inne i fjordene fantes det mange gårder med dyrkbar jord. Men i motsetning til i dag gikk man den gang et kaldere klima i møte, moe som gjorde at befolkningstallet var i ferd med å gå tilbake.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Hovedpersonen i boka er den unge Arnar. Vi møter ham første gang da han som 15-åring utmerker seg under en hvalrossjakt. Her får han for første gang øye på jenta Eir som for alltid skal erobre hans hjerte. Noe senere får Arnar det for seg at han vil reise seg en gård opp under fjellene, men høvdingen som sies å eie denne jorda, sier blankt nei. Arnar kommer så over en stor og kraftig tømmerstokk, en verdifull gjenstand på dette treløse stedet. Den må ha drevet i land fra Vinland. Arnar sleper stokken med seg hjem. Han blir oppsøkt av en mann som vil bytte til seg stokken mot en hel gård. Mannen og familien hans er i ferd med å utruste en båt for å dra østover til Island eller helt til Norge. Nå viser det seg at så langt kommer de ikke. Båten blir tatt av storm og går under.
Arnar forlater hjemplassen og slår seg ned på den nye gården. Han møter igjen Eir og avtaler en kappriding med henne. De to unge trives svært godt i hverandres selskap og det kommer til flere møter mellom dem, men alltid i løynd. Arnar må ikke ri ned til gården der hun bor sammen med moren sin og tjenestefolket. Likevel blir møtene mellom dem oppdaget, og det kommer for dagen at Eir er lovet bort til en annen mann. Siden hun selv har gått med på dette, føler hun at hun ikke kan bryte sitt løfte.
Så skjer det at skrellinger (inuitter oppe fra breene) dukker opp og herjer på gården der Eir bor. Alle beboerne med unntak av Eir blir drept. Hun blir nå tatt hånd om på en ny gård der hun blir passet på inntil hun er gammel nok til å bli giftet bort til sin festmann. Denne mannen og Arnar blir i tiden som kommer store fiender. De starter med å avlive noen av hverandres hester, men til slutt kommer det til en stor og avgjørende kamp mellom de to mennene. Begge ender med å bli hardt såret. Eir deltar aktivt i pleien av de to mennene. Arnar klarer seg, langsomt friskner han til. Rivalen derimot dør. Dennes far kan ikke slå seg til ro med dette. Han forbereder et hevnangrep mor Arnar.
Nå har Eir flyttet inn hos Arnar. De to er også i ferd med å bygge opp en ny gård, oppe under fjellene der Arnar først fikk avslag. Han har nå fått nyss om at denne jorden egentlig tilhører kirken. Så kommer den siste kampen. Det skal vise seg at Arnar ikke har rukket å få tilbake sine opprinnelige krefter. I nærkamp blir det han som må bøte med livet.
Dette er en bok som gir en lyst til å lese mer om Grønlands historie. Vi møter her et samfunn som minner sterkt om Island i vikingtiden, Ære og blodhevn står høyt. Det er vanskelig for oss moderne mennesker å forstå, vi som setter selve livet aller høyest, mens æresbegrepet unektelig må komme i andre rekke.

«Grønland, den mektige polarøya lenger vest i havet, var lenge ukjent, men så trådte Eirik Raude frem. Han kom fra Jæren. Sammen med sin far utvandret han til Island og slo seg til der, men etter en tid røk han uklar med mektige slekter. Det endte med at han ble dømt fredløs og måtte flykte fra landet. Han seilte vestover havet, oppdaget Grønland og organiserte en ekspedisjon av utvandrere som slo seg til på vestkysten av det nye landet. Dette samfunnet på Grønland skulle vokse og bestå i ca 500 år for så gåtefullt å forsvinne.
Som en naturlig følge av den gradvise norrøne ekspansjon vestover Atlanderhavet hendte det så at Leiv Eiriksson omkring år 1000 e.Kr. seilte til havs fra gården Brattalid på Grønland og oppdaget Amerika. Vestervegen var fulgt helt frem.»

Sitatet er fra boken jeg skrev om i innlegget:
Oppdagelsen av det nye land av Helge og Anne Stine Ingstad - om de norønnes oppdagelse av Nord-Amerika.

Romanen til Tore Kvæven Der landet mørknar vant Brageprisen 2018, og den begeistret kritikerne, ikke minst for hans skildring av dyr og natur. Handlingen er lagt til de norrøne bosetningene på Grønland, derfor sitatet fra boken over. Er du nysgjerrig på romanen, anbefaler jeg denne episoden fra NRK bok;

«Når landet mørkner" er Tore Kvævens andre roman. Læreren og sauebonden fra Sirdal debuterte for sju år siden med "Hard er mitt lands lov". Begge romanene er historiske mastodonter, begge fikk kritikerne til å juble. Reporter Kjartan Årsand ble med Tore Kvæven på skitur. Hør også litteraturkritiker Anne Cathrine Straume, historiker John McNicoll og programleder Otto Haug.»

Jeg har lest flere bøker av Helge Ingstad, bl a Øst for den store bre, om Ingstads opphold på Grønland. Hans beskrivelse av dyr og natur skapte så klare bilder, det samme gjør Kvæven i romanen Når landet mørknar. Samtidig er boken mer enn dette. Den er spennende fra første til siste side. I tillegg er den interessant, og jeg får lyst til å lese flere bøker om den tiden denne historien er lagt. Jeg vet at jeg har likt en bok når jeg tenker at den kunne jeg ønsket var blitt filmatisert. I dette tilfellet med Arnar og Eir i hovedrollen. Arnar med en fremdrift som jeg liker å lese om. Han som på slutten av romanen sier til Eir:

«Høyr Eir. Dei fleste av dei vala ein får i livet, er så små at dei knapt set merke etter seg. Men der finst blant dei somme som er større. Og sviktar ein der, så blir alt verdilaust, alt det andre ein stod for.»

Kopi fra et blogginnlegg - mer her

Ei innlevande skildring av dyr og menneske i ein ugjestmild og krevjande natur. Dei karakterfaste, uredde hovudpersonane, Arnar og Eir, framstår med stor viljekraft og framtidstru, men stangar mot ustyrleg natur, bygdehøvdingar og brytningar mellom gamal og ny tru. Stor lesnad, ein annleis roman – les og nyt skildringane og språket.

Eg var spent då eg begynte på boka. Fleire kvinner var passe begeistra, mens mennene kasta terningar til yatzy. No har eg lese og møtt både dyr og menneske. Det måtte eg blogge om:
Mannebok eller ei stor bok om menneske og maktene?

En nydelig skrevet bok! Språket til Tore Kvæven er svært poetisk og skildrende. Tore Kvæven er den nye metaforkongen!

Uten at jeg vet mye om Grønland på 12-1300-tallet, så er det tydelig at Kvæven har gjort meget godt forarbeide.

Anbefales!

Når jeg gleder meg til hver gang jeg åpner boken.... når fortellerevnen og språket fasinerer meg.... og jeg er uendelig takknemlig for at det enda er mange sider og kapitler igjen av boken..... DA er det en FANTASTISK GOD bok... Stor takk til Tore Kvæven for dette mesterstykket av en bok om livet på mitt kjære Grønland på 1200-tallet