Jeg leste denne fordi forfatteren er islandsk og det var en underlig bok. Skjønner ikke hvorfor den er klassifisert som spenningsroman, for den store spenningen kom aldri for min del. Romanen var fin, men litt merkelig på et vis. Jeg tror ikke jeg hadde reagert sånn om den hadde vært klassifisert som en vanlig roman - ble bare litt irritert over at det verken var krim eller spenning egentlig.
Gerdur Kristny blir regnet som den "Islandske Helle Helle", personlig syntes jeg hun er hakket hvassere enn sin danske kollega.
Om det starter rolig så er i hvert fall det fart og spenning på slutten for da går det nærmest i et bankande kjør de siste femti sidene, og det er bare å spenne seg fast og bli med helt inn. Vi får ingenting gratis i denne psykologiske romanen og det er med denne intensiteten på slutten at Kristny skiller seg fra Helle Helle.
Les hele min omtale her.