Bokelskere.no

En roman som minner meg på hvor mye som kan skjule seg i et stillferdig gammelt menneske. Som beskriver hvor inderlig det er mulig å elske. Som gjør en oppmerksom på hvor lett det er å glemme og som viser om hvor enkelt vi kan skape oss en sannhet og tro på den.

Raif er 24 år, tyrkisk, og har flyttet til Berlin for å gå i lære hos en såpefabrikkant for så å ta over farens såpefabrikk i Tyrkia. Den unge tyrkeren er derimot mer interessert i kunst og litteratur. En dag forviller han seg inn i et galleri med moderne kunst. Mye av kunsten får ham til å trekke på smilebåndet, men så får han øye på portrettet som skal endre livet hans for alltid. Avbildet er en ung kvinne i pels, og det er et selvportrett. Kunstneren er en viss Maria Puder. Raif klarer ikke å rive seg løs, og blir sittende til galleriet stenger. Han returnerer dagen etter, og dagen etter det, ja hver dag helt til en ung kvinne henvender seg til ham. Raif er først altfor opptatt av «Madonna i pels», som en anmelder har kalt portrettet, til å innse at kvinnen er den samme som på portrettet. Dette møtet snur Raifs tilværelse på hodet.

Romanen var lenge en nasjonal hemmelighet, utgitt i 1943, men nå gis den heldigvis ut på en rekke språk. Boken er full av ensomhet, bittersøt kjærlighet, og om å bli kuet av livet selv. Medrivende!

Endelig en favoritt bok igjen. Det lønner seg å lete i hyllene på biblioteket. Jeg kom meg gjennom de første sidene og tenke: orker jeg dette. Glad er jeg for at jeg fortsatte. Maken til god og intens fortellerglede og innsikt mellom mann og kvinne. For en historie. Side 203 " For alt et menneske trenger, er et annet menneske. Men hva gjør man nå det forsvinner. Hva gjør man når alt viser seg å være en illusjon?

Vemodig vakker.

Nydelig roman, men litt søtt etter min smak og veldig trist