Boka bringer oss til naturskjønne Hardanger. Dette merker vi godt på de fine naturskildringene. Men det innestengte fjordlandskapet huser også flere underlige, abnormale personer. Akkurat det som skal til i en kriminalroman med flere drapsmistenkte……
ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Handlingen starter hjemme hos en liten familie med to barn Ina på 12 år og Anders på 6. De bor sammen med faren sin, en alkoholisert journalist som kan svært brutal når han er full, og det er han tydeligvis ofte. Moren har flyttet fra dem. Og faren tillater ingen kontakt mellom henne og barna. Derimot lesser han uhorvelig mange arbeidsoppgaver over på den tolvårige Ina som ikke tør annet enn å adlyde ham. Dramaet starter med at Anders blr meldt savnet. Kvelden før hadde Gulliksen en fest hjemme hos seg der mye alkohol ble konsumert.
Mye av handlingen følger politifolkene i deres forsøk på å kartlegge hva som kan ha skjedd med lille Anders. Lensmannen i bygda er Bengt Alvsaker. Akkurat denne uka skal han debutere som pappa for sin elleve år gamle sønn, Tomas. Dette skaper naturligvis visse komplikasjoner i forhold til etterforskningen. Førstebetjenten hans, Susanne Hauso har også problemer. En tidligere pedofildømt mann, Kurt Olsen, har slått seg ned i bygda. De to kjenner hverandre fra før. Nå opplever Susanne at Kurt Olsen er etter henne. Tiden går uten at man finner Anders. Forsterkninger tilkalles både fra Bergen og fra Kripos. Likevel virker ikke etterforskningen særlig effektiv.
Lensmannen selv kjenner gutten Anders. Familien er hans nærmeste nabo. Dagen Anders forsvant, ble han observert av Alvsaker gående bortover veien iført en pyjamasbukse. Gutten forteller at han skal til Selma, en eldre dame som har passet ham før. Selma har en tilbakestående sønn, Johan; som bor hjemme. Han kan være brutal og vanskelig å hanskes med. Kan Johan stå bak Anders’ forsvinning? I huset ved siden av bor det en underlig dame, Solvår, som ingen ser ut til å ha særlig kontakt med. Også dette virker litt mystisk, ikke minst fordi pyjamasbuksen til Anders blir funnet i nærheten nede ved sjøen. Den er ren og nystrøken, ikke slik den var da Bengt observert gutten. Er det en kvinne som står bak det hele? Like ved bor også den pedofildømte Kurt Olsen. At han fremdeles er farlig, har Susanne fått erfare, men han har aldri forgrepet seg på så små gutter som Anders.
En av gjestene på festen hos Gulliksen var Joar Børven. Han tilhører bygdas motorsykkelmiljø. Bilen som han i døddrukken tilstand dro fra festen med, har fått en bulk på skjermen. Kan han ha kjørt på gutten? Så blir motorsykkeljakken til Børven funnet i naustet hos Gulliksen. Den har tydelig spor etter lik. Børven som ikke kan gjøre rede for dette, blir arrestert.
Så blir liket av Anders funnet ute i fjorden. På dypt vann så han må ha blitt dumpet der. Hele tiden har søsteren Ina gått for lut og kaldt vann, uten andre enn faren å forholde seg til. Lensmann Bengt hadde pålagt seg å ta kontakt med barnevernet, men glemmer det stadig(!) Enda verre er det som så kommer fram: faren og Ina har en uhyggelig hemmelighet sammen. Den aktuelle dagen kom nemlig Anders hjem etter besøket hos Selma. Han satte seg på muren utenfor huset mens han pratet i vei med faren og søsteren. Men så skjedde det at han mistet balansen og falt langt ned på bakken. Gutten hadde slått seg stygt og var død da faren og søsteren kom. Gulliksen er redd for politiets og barnevernets innblanding i og innprenter Ina at det er hun som er skyld i ulykken. Sammen drar de ut i båt og lemper liket av Anders ut i fjorden.
En dag da han er døddrukken, får Gulliksen se datteren sin i samtale med en politikvinne. Han blir både redd og rasende, drar Ina ut i sjøen og presser hodet hennes under vann. Jenta er svært nær ved å drukne da lensmann Bengt hører skrikene hennes. Han styrter ut og klarer så vidt å få henne opp av vannet i tide.
Inntrykket som sitter igjen etter at jeg har lest boka er: Dette kan virkelig ikke være mulig! Hva har ikke denne stakkars jenta gjennomgått! Kan dette virkelig ha pågått rett for nesen på selveste lensmannen? I det hele synes jeg at boka er ganske springende. Vi føler den ene etterforskeren etter den andre, hver av dem opptatt med forskjellige forhold. Det mest alvorlige i boka, forsvinningen av en 6 år gammel gutt, synes jeg derimot at det blir tatt altfor lett på.