Bokelskere.no

Det er noe eventyraktig over denne krimboken. På den ene siden har det kanskje sammenheng med utdragene fra H.C. Andersens eventyr ”Dynnkongens datter” som står som innledning til mange av kapitlene. Samtidig har man på følelsen av at fortellingen går utover de realistiske rammene. For så dyktig, så modig, så sterk som denne hovedpersonen er, er det vel ikke mulig å være.
ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*

Boka handler om kvinnen Helene som vokser opp i total isolasjon i et øde myrlandskap. Fram til hun er 12 år har hun ikke sett andre mennsker enn sin far, en naturmann av indiansk opprinnelse, og sin kidnappede mor som blir holdt som fange av sin mann. Faren er brutal og farlig. Datteren har et motsetningsfylt forhold til ham. Selv om hun frykter ham, og selv om han kan opptre ytterst brutalt overfor henne og moren, rett fram elsker hun ham. Alt hun har lært om å klare seg i naturen, har hun fra ham. De bor i en liten, forlatt hytte ute i villmarken. Til tross for at det ble lett iherdig etter Helenas mor den gang hun som ung jente ble kidnappet, har det aldri lykkes for noen å finne dem.
Lille Helena er en gløgg jente. Tidlig lærer hun seg å lese ved hjelp av noen gamle eksemplarer National Geographic som hun finner i hytta. Alle hennes forestillinger om verden utenfor har hun hentet fra disse bladene. Helena er mindre interessert i kvinnesysler, slike som hennes mor driver med. Desto mer opptatt er hun av det faren lærer henne, sporfinning, jakt, skyting osv. I fantasien skaper Helena to venner som hun kaller Costeau og Calypso. Disse to følger henne i fantasien hele tiden. Når hun er i beit, spør hun dem og får tilsynelatende svar.
Slutten på oppholdet i den bortgjemte hytta innledes ved at en mann på snøskuter dukker opp. Han er kommet bort fra følget sitt da han får øye på hytta. Tilfeldigvis er dette en mann som Helenas mor har kjent i sin barndom. Da faren kommer overraskende på dem, eksploderer sinnet hans. Han går til angrep på de to med både slag og spark. Så låser han mannen inne i vedskjulet der han lenkes fast med håndjern. I tiden som følger blir det Helenas oppgave å bringe mannen en daglig, svært knapp, rasjon med noe å drikke. Mentalt er Helena nå helt i villrede om det hun er vitne til. Hvem skal hun holde med, hvem har retten på sin side, faten eller moren og den ukjente mannen? Mens fangen stadig blir svakere og svakere, setter han alt inn på å overtale Helena til å ta snøskuteren. Med den kan hun og moren komme seg vekk fra fangenskapet. Tanken modnes. Sammen med moren, som er i en elendig forfatning, lykkes det Helena å begi seg i vei. Faren oppdager dem. Han skyter mot dem, men de kommer seg unna til slutt.
lFaren blir anholdt og fengslet. Mange, mange år senere får Helena meldingen om at faren nettopp har rømt fra fengselet etter å ha drept to fangevoktere, Helena er nå gift med Stephen. De har to små døtre, Mari og Iris. Helena har ikke fortalt noe som helst fra fortiden sin, ikke engang til sin egen mann. Nå kommer det fram. Det er viktig at familien går i dekning. Helena selv derimot gir seg selv i oppgave å ta opp jakten på faren. Dette gjør hun uten at politiet blir klar over det. Ingen kjenner farens vaner så godt som datteren, og hun klarer faktisk å oppspore ham. Det kommer til kamp mellom de to. Faren er den sterkeste og i første omgang blir det han som tar datteren til fange. De er nå på vei mot huset der Helenas familie svever i den høyeste fare. Hun kan ikke gi opp, men mobiliserer alle krefter og klarer faktisk å gjøre et nytt angrep på faren. Han er bevæpnet. Helena klarer til slutt å tilegne seg pistolen hans og med den skyter hun ham.
Dette er en historie som rommer mange av de klassiske elementene for krimsjangeren. Det er en kamp mellom det gode og det onde. Kampen foregår på det individuelle plan. Politiet og samfunnet for øvrig spiller en uvesentlig rolle. Handlinga er lagt til ødemarka, ute i den uberørte naturen. Naturkreftene erstatter på en måte det siviliserte samfunnet. Hovedpersonen er en typisk helt med bare gode egenskaper.

Fjorten år gammel blir en jente kidnappet. I fangenskap føder hun datteren Helena. I tolv år har Helena kun kontakt med moren og faren. Hun er avsondret fra alt. Den lille familien lever meget primitivt i myrterreng, og Helena lærer tidlig hvordan hun skal overleve i villmarken.
Da Helena og moren klarer å rømme og faren blir arrestert, får han tilnavnet Myrkongen.
Som attenåring skifter Helena etternavn, hun gifter seg og får to døtre. Hun har ikke fortalt ektemannen om sitt tidligere liv, men når faren klarer å rømme fra fengselet, snus alt på hodet.
Helena må finne faren før han finner familien hennes. Hun bevæpner seg og tar opp jakten på Myrkongen.

Spennende og annerledes krim.

Dette er en thriller litt utenom det vanlige. Normalt holder thrillere et høyt og adrenalinfylt tempo, men ikke her. Myrkongens datter er rolig og sakte. Det betyr ikke at historien er en dårlig thriller, tvert imot.

Dette er Helenas historie. Sett med hennes egne øyne, fortalt både fra et voksent perspektiv og fra et barns. Fortalt fra hennes egen munn. Hvordan oppdager man at ens far er ond når han er alt man er vant til? Hvordan oppdage alle hemmelighetene og løgnene når man ikke vet at de er hemmeligheter og løgner?

Dette er en stødig og god thriller. Den var mer eller mindre umulig å legge fra seg og jeg slukte den.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Myrkongens datter

en anderledes triller- full av spennende måter å overleve på og midt i det historien til datteren -hennes utvikling og hvordan fantasien hennes hjalp henne i de umulige situasjonene hun kom ut for.

Hovedpersonen Helena hadde en litt spesiell oppvekst enn andre ...

Man kan ikke gjemme sin egen fortid for alltid
Da politiet oppsøker Helena hjemme hos henne, blir livet hennes snudd på hodet. Hennes mann og barn vet ikke noe om fortiden hennes, ikke før politiet forteller henne om faren hennes som har rømt fra fengselet. Det setter Helenas forhold til sin mann på prøve, for han visste ikke noe om at hun ble født og oppvokst i skogen. Mens hennes mann og barn drar bort en stund, blir Helena hjemme, og bestemmer seg for å oppsøke faren sin som er på rømmen. Ingen kjenner ham så godt som henne, og hun har lært av mesteren selv hvordan man følger sporene etter noen, og hvordan man overlever i skogen. Er det noen som kan finne ham, er det henne. Men hvorfor vil hun finne ham? Er det for å skvære opp, eller er det for å beskytte seg selv og hennes nærmeste?

Det har seg sånn at sammen med sin mor og far har Helena vokst opp i myrene og det er det eneste hun kjenner til. Hun vet ikke noe om verdenen utenfor skogsområdene hun holder til i den lille hytta de bor til. Faren hennes, kidnappet hennes mor da moren hennes var tenåring, og sammen fikk de Helena. Dette er det eneste livet Helna kjenner til som normalt. Men hun trives med det livet hun har, og kan alt om både jakt og fiske. Hun kan mye om ting som barn på hennes egen alder ikke kan så mye om. Hun lærer mye av sin far og ser opp til ham for hun vet selvfølgelig ikke hva slags mann han er, og vet ikke noe om hva han har gjort. Hun er for ung til å forstå at livet i myrene ikke er normalt. Når hun kommer tilbake til det normale liv blant andre folk, får vi et innblikk i hvor vanskelig det er for henne å passe inn da andre stempler henne som datter av en kidnapper. Tenk hvor rart det er for Helena når hun og moren hennes flykter fra myrene når Helena er tolv, og bli møtt av en helt ny verden.

Mange tilbakeblikk
Det er ikke ofte man leser en thriller fra myrene, strengt tatt er ikke dette en thriller, alt etter som hvordan man ser på det. Synes boka hverken er en thriller eller en spenningsbok, men heller en roman om dystre gjerninger. Boka består av mange tilbakeblikk om hvordan de tre levde som familie i myrene, hvordan de tilbragte tiden. Vi får vite veldig mye om Helena som da hun var barn, men ikke så mye om henne som voksen, derfor er det lett at hun blir noe diffus og litt vanskelig å få tak på. Hva slags person hun er og hvordan hun blir sett på av andre, som voksenperson er noe uklart. Er det virkelig så lett for lokalsamfunnet å glemme saken om hennes far? Helena har selvsagt ikke gjort noe galt, men det blir jo litt vanskelig for andre å se på henne som normal med tanke på hvem hennes far er. Det er lett å forhåndsdømme noen som ikke kommer fra samme bakgrunn som en selv, og slike saker er noe man ikke glemmer så lett.

Boka kunne ha vært god om den inneholdt noen thrillerfaktorer, noe den ikke gjorde, men den hadde sine gode og fascinerende punkt, slik som forholdet mellom Helena og faren. Vi vet godt at han er en skurk og er svært narsissistisk, men er utrolig tålmodig med datteren sin, lærer henne alt om jakt, fiske og naturen, og de får et spesielt bånd gjennom de tingene de har til felles. Moren hennes får man egentlig ikke vite så mye om. Hun blir en slags skygge og får ikke mye plass i handlingen. Vi blir ikke så godt kjent med henne som de andre to. Det var et savn.

Alt i alt, en bok som kunne ha vært god, men som gikk helt andre veier enn det jeg ville at den skulle gjøre. Det boka skal ha ros for er at den holder på nysgjerrigheten fra begynnelse til slutt, om Helena klarer å finne faren som er på rømmen eller ikke. Dessverre konsentrerte boka seg altfor mye om tilbakeblikk istedet for å finne en fin balanse mellom fortid og nåtid Denne gang var jeg mer interessert i historien fra nåtiden enn fortiden. Den var i det minste litt fengende å lese om. En fin bok å fylle tiden med, men som ikke setter noen minnverdige spor. Det er også synd at ikke alle er enige angående hva som betegner en thriller ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Tok litt tid før jeg kom inn i denne, men da jeg først knekte koden så klarte jeg ikke å legge den fra meg! Noen vanlig kriminalroman er det ikke, men det er vel innafor å kalle den en spenningsroman. Boka inneholder mengder med nydelige naturskildringer og det var det som gjorde boka for min del.

Historien i seg selv er god, men å kalle dette en thriller er etter min mening totalt feil.
Boka er altfor forutsigbar, og har et spenningsnivå som aldri når de helt store høyder.

Spennende thriller i en litt uvanlig setting, anbefales!

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Historien fortelles gjennom Helenas øyne. Og den er fascinerende, til tider svært vakker i sin beskrivelse av en oppvekst helt prisgitt naturen. Om årstidenes skiftninger, om dyr, fugler og fisk. Om jakt og sporing. Om våpen og snarer. Om vekster. Om hvordan overleve uten penger. Helt alene i verden. Vakker, ja, men også stygg og grusom. Om læring og avstraffelse, om slit og belønning. Litt Pavlovsk over det hele.

Her er min omtale av Myrkongens datter. Linken fører til min bokblogg.