En svært god og gripende bok om to kvinner i Afghanistan. Boken er både en skjønnlitterær beskrivelse av hva som skjer med de to, Mariam og Laila, og samtidig en autentisk historisk beskrivelse av hva som skjedde med landet i tiden 79-01.
Mariam er uekte barn av den velstående Jahil. Han sørger for at hun og hennes mor får et lite hus å bo i litt i utkanten av der han selv bor med sine tre koner og ni barn, og besøker henne en gang i uken. Mariams mor Nana er bitter, og forteller henne at Jahil er falsk, og at menn ikke er til å stole på. Imidlertid er Jahil oppriktig glad i Mariam, og hun tilber ham, og gleder seg til at han skal komme. Men hennes store skuffelse kommer når hun oppsøker ham i hans eget hus, og han ikke vil slippe henne inn. Hun venter hele natten utenfor huset, og vender desillusjonert tilbake til sin mor dagen etter. Imidlertid har Nana tatt sitt eget liv, og Mariam klandrer seg selv.
Etter dette finner Jahil og hans koner en mann som heter Rasheed til Mariam, og hun aksepterer viljeløst å gifte seg med ham, og flytte de over 60 milene fra Herat til Rasheeds hus i Kabul. Rasheed er langt eldre enn Mariam, og stygg og svært tykk. Til å begynne med, behandler han henne nokså bra, men etter at Mariam mister et barn, og senere ikke får flere, begynner han å mishandle henne både fysisk og psykisk. Hun må gå med burka, og får nesten ikke gå ut av huset, slik at ingen vet noe om hva Mariam gjennomgår.
Laila blir født i 1978, når Mariam er 19 år. Hennes far er en belest liten mann, som mister jobben som lærer når sovjetrussland og kommunismen inntar Afghanistan i 79. Lailas mor er dypt deprimert og lever et apatisk liv stort sett i sengen, fordi to eldre brødre av Laila blir drept mens de tjenestegjør for Mujaheddin. Laila har en venn, Tariq, og de blir etter hvert kjærester. Tariqs foreldre forlater Kabul i 1992, fordi Taliban bomber Kabul og alt er ruiner og død rundt dem. Lailas hus blir kort tid senere truffet av en bombe, foreldrene dør, og hun blir funnet av Rasheed som sørger for at hun får hjelp på et sykehus, og deretter tar henne med hjem, for å ha to koner.
Laila er 6 uker gravid med Tariqs barn, men klarer å innbille Rasheed at det er hans barn. Rasheed er lykkelig og omsorgsfull i svangerskapet, men blir svært misfornøyd når Laila føder, og det viser seg å være en pike. Senere får imidlertid Laila en gutt, som blir Rasheeds øyesten. Rasheed mishandler begge kvinnene, og de prøver å flykte. Kvinner har imidlertid ikke lov å reise alene, og Laila ber en fremmed på buss-stasjonen om å late som om de reiser med ham, men han angir dem til en vakt. De blir fraktet tilbake til Rasheed, som banker dem begge stygt, og stenger dem inne med låser.
Flere år senere kommer Tariq tilbake, Laila har trodd han har vært død, men han har vært skadet og har sittet i fengsel for å ha forbrutt seg mot en av de makthavendes lover. Rasheed går løs på begge kvinnene når han får vite at de har latt Tariq komme inn mens han har vært på jobb. For første gang gjør kvinnene felles motstand mot mishandlingen, og i det Rasheed tar kvelertak på Laila, slår Mariam ham i hjel med en spade.
Mariam bestemmer at det ikke nytter å rømme. Det er Taliban som har makten i Afghanistan nå, og lovene er enda strengere enn de var under Mujaheddin. Hun bestemmer seg for å melde seg, og ta all skylden, og blir henrettet kort tid etter. Laila og Tariq reiser ut av landet inntil Taliban blir fordrevet i 2001 av internasjonale styrker, og flytter deretter tilbake til Kabul for å skape seg et liv der, og delta i gjennombyggingen av landet.
Boken er svært godt skrevet, og i perioder er det fristende å legge den bort, fordi de to kvinnenes skjebner er så triste i det helvete av mishandling og undertrykking som de lever i. Samtidig beskriver den på en troverdig måte hvordan de klarer å beholde sin verdighet, og at de har gleder og opplever kjærlighet i sitt forhold til barna og i samholdet med hverandre. Det gir en sterk følelse av at mennesker kan klare nesten alt, og samtidig en refleksjon om hva vi egentlig klager over, vi som lever relativt normale liv med alle muligheter både materielt og i vår frihet til å leve noenlunde som vi ønsker. Bokens styrke er først og fremst en utrolig god skildring av disse to menneskenes tanker og følelser, og samtidig får man et innblikk både i Afghanistans historie, og i graden av kvinneundertrykkelse.
