I kvar av dei tre novellane finst det ein mannleg protagonist. Trass i boktittelen finn eg berre i «Tronka» eit tydeleg kvinneportrett. Her møter vi elles ein forskartype som har store problem med å forstå kvinner og sitt eige kjensleliv, men heller syner seg som ein einspora rasjonalist. Alt i alt er «Tronka» ei skakande historie. Dei to andre novellane fann eg meir underfundige og tvisynte.
Øystein Vidnes har skrive eit opplysande etterord om forfattaren.