Viser 1 til 10 av 13 omtaler

Stum, er det jeg ble da jeg leste ferdig denne utrolig gode boken. Måten man blir så dratt med i den, og ikke innser at det har gått flere timer siden man sa at man skulle lese bare et kapittel, det er så bra.Tiller skriver igjen på en måte som fasinerer meg meget, har aldri sett noe lignende. Håper han skriver noe nytt snart, gleder meg allerede.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

«Etterpå reiste eg meg. Eg stod heilt stille og berre såg ned på steinen. Eg prøvde å forestille meg korleis Solveig Paulsen hadde sett ut, korleis ho hadde vore kledd, og kva ho hadde drive med, men eg greidde ikkje sjå for meg nokon ting, iallfall ikkje noko klart, det var berre flimmer. Eg bøygde meg ned og plukka vekk litt kvist og lauv frå grava. Du er i ferd med å bli psykotisk, Terje, tenkte eg, men eg visste at det var berre ønsketenking, eg var ikkje i stand til å flykte inn i ein psykose, eg satt fast i meg sjølv.»

Romanen Begynnelser skrevet av Carl Frode Tiller, utgitt i 2017, starter med slutten. Hovedpersonen Terje ligger på sykehuset etter et selvmordsforsøk. Moren og søsteren Anita er på rommet, krangler om kutting av stilkene på en blomsterbukett. Etterpå er det røyking som er konflikten. De forsones etter kranglingen. Moren sier hun er redd, og Anita sier at det er hun også. Terje ser dem, men det vet de ikke. De venter på at Marit og Turid skal komme.

I kapittel for kapittel tar Terje oss med bakover i livet sitt. Vi får vite hvordan han forsøker å ta sitt liv, at han han har flyttet inn hos moren som har sluttet å drikke. At moren har et forhold til en gift mann. Terje kjekler med moren og med søsteren. Han har vært gift med Turid og har en datter Marit. Han er en byråkrat som kjemper for natur og miljø. Men hva har skjedd som har gjort han til denne, for meg ihvertfall, bitre, kranglevorne og spydige fyren. Er han slik med alle som han er mot moren og Anita. Det får vi etterhvert vite selv om det er mange løse tråder når jeg er ferdig med å lese boken.

Sitatet jeg innleder innlegget mitt med er fra den tiden han fortsatt er gift med Turid. På vei hjem fra jobben kjører han innom en kirkegård. Når han kommer hjem er han så nedfor at Turid sier at han kanskje bør søke hjelp. Han svarer at det går sikkert bra, i morgen er han sikkert bra igjen.

«Eg ville gjerne tru på det eg sa, men eg visste at det ville ta dagar og kanskje veker for eg kom opp igjen, så eg greidde det ikkje. Ikkje ho heller, det visste eg, ho kjente meg altfor godt. Ho fortsette å stryke meg over håret. Eg kom til å tenke på naboparet som leigde ut leilegheita si og flytta til Tanzania i eit år. Eg såg for meg at eg og Turid gjorde noko liknande, at vi braut opp og tok ein pause frå livet vi hadde her. Eg begynte alltid å fantasere om slike ting når eg hadde det slik eg hadde det no. Når ein føler seg makteslaus, får ein behov for å ta store val, tenkte eg, ikkje nødvendigvis fordi ein ønsker dei endringane valet fører med seg, men fordi ein vil kjenne på korleis det er å bestemme over seg sjølv. Fordi ein vil kjenne seg fri.»

Etter Innsirkling-serien, tredje bok i serien ble utgitt i 2014, ble Carl Frode Tiller intervjuet av Carl Frode Tiller i bokprogrammet Brenner & bøkene; sitat fra innledningen til intervjuet:

«Det er mye desperasjon, mye vanskelig (...), men du virker ganske sindig der du sitter i stormens midte?», sier Brenner. Tiller svarer: «Ja, på utsida er jeg ganske sindig. Men ikke nødvendigvis på innsida. Og det er jo det indre, tankene til karakterene vi følger. Det er ikke så mye dramatikk på utsida. Men det foregår mye inni hodet på folk. Det sies mye mellom dem. Men det er ikke mye ytre handling. Med noen unntak.»

Det er desperasjon, mye vanskelig i livet til Terje. Det er som han tenker; han sitter fast i seg selv. Hva som er årsaken forstår jeg som leser etterhvert selv om det fortsatt er mye jeg ikke får vite. Han brenner for natur og miljø. Det er vel det som har holdt han oppe frem til det katastrofale valget om å begå selvmord.

En god roman med en sterk historie som berører meg som leser. Med gode dialoger. Selv om dette ikke er noen gladbok, er det scener som er morsomme å lese. Akkurat som mange hendelser livet er når man får det på avstand. Boken har et nydelig bokomslag synes jeg.

Omtalen er kopiert fra dette blogginnlegget

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Eg hadde skyhøge forventningar til denne boka og er nok litt skuffa. Romanen er absolutt god, men etter mi meining langt i frå så rik og intens som Skråninga og til dels Innsirkling. Eg synest til dømes skildringane av psykisk sjukdom og vonde familierelasjonar er mykje sterkare i Skråninga enn her. Likevel inneheld boka mange glimrande scenar, og ingen er betre til å skriva stikkande dialogar og såre relasjonsskildringar enn Carl Frode Tiller.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Takket være Edvard Hoem (takk Edvard!) ble en Carl Frode Tiller med meg hjem forleden dag. Den observante leser av bokanmeldelser har muligens fått med seg at jeg inntil svært nylig hadde et særdeles anstrengt forhold til nynorsk. Det er det definitivt slutt på nå. Møtet med en Tiller ble nervepirrende og lettere ekstatisk, som munnet ut i en avslutning jeg ikke finner ord for. (Det er sjelden!)
Skal forsiktig skissere litt av historien, uten å rasere lesergleden for noen som helst: Altså, Terje er en kar som kan mye om blomstene, biene og jorda og sånn. Historien om ham starter med slutten, der han ligger og kjemper for livet sitt på sykehuset etter å ha kjørt inn i en trailer med vilje. Det blir klart at han plages psykisk, men hva er det som har skjedd? Hvordan ble han som han ble? Er han egentlig en drittsekk?
Langsomt, men ulidelig spennende forteller han historien om seg selv ved å bakover i tid. Frynsete familierelasjoner og historien rundt rulles opp på en mesterlig måte. Jeg tok meg i å tenke litt på Vigdis Hjorth og hennes familie da jeg pløyde meg gjennom sidene, uten en eneste sammenligning forøvrig, da begge forfattere glitrer på ulikt vis. Det er imidlertid i dialogene den godeste Carl Frode Tiller briljerer. Har ikke lest noen forfatter som kommer slik innpå personene og det uutalte i samtalene som han gjør. Et pluss er jo også at han skriver om steder i Trondheim og omegn jeg kan kjenne meg igjen i, noe som gjør historien og karakterene ekstra levende for meg som leser. Når forfatteren i tillegg spekker historien med fagkunnskap om naturens tilstand en biolog og klimaforsker verdig, ja, da er jeg solgt.
Bokas budskap er mangefasettert etter min mening. Hvorfor gjør vi som vi gjør? Hvor mye har egentlig rollemodellene å si for personen som formes? Er det sånn at Terje egentlig burde redde seg selv, og ha større forståelse for både eget liv, i tillegg til de ulike "menneskeartene" rundt seg, heller enn å prøve å redde elvemuslinger og andre småkryp?
Kjære Carl Frode Tiller, for ei bok du har skrevet! For en kunnskap, - om menneskesinnet og naturen og alt i mellom. Takk for at du presenterer et nydelig nynorsk språk, som er lett forståelig og flyter som honning over sidene. Jeg kommer til å tenke lenge på historien om Terje, og alle andre Terjefigurer blant oss.
På en vindfylt aften i de midtre delene av landet blåser terningen lett over snøskavlene mens den hutrende skjelver og vekselvis viser meg fem og seks øyne. Et siste avgjørende vindkast plasserer den imidlertid på en meget, meget sterk femmer.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

I en sykehusseng ligger Terje, miljøverneren, på dødsleiet etter et selvmordsforsøk. Ved sengekanten sitter moren og søsteren og krangler, som vanlig.
Gradvis trekkes vi med bakover i tid, og får del i Terjes liv som voksen, videre til ungdom, og til slutt som barn.
Det er en traurig familiehistorie som avdekkes. Terjes kjærlighet til naturen er et stort tema som belyses, i tillegg til valg Terje har gjort gjennom livet.

Tiller klarer nok en gang å få leseren «på kroken». Helt fra starten vekket bokens personer følelser i meg. Både irritasjon, sinne, oppgitthet, medynk og sårhet. Veldig originalt å begynne med slutten og føre leseren tilbake i tid. Digger Tiller!

Dagsaktuelt tema om miljø og menneskenaturen.

Godt sagt! (4) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Boka si det! Nydeleg språk og ein engasjerande forteljing. Vi treffer Terje der han ligger på sjukehus etter sjølvmordsforsøk. Der i frå hopper vi gradvis bakover i tid og får innblikk i vaksenlivet, ungdomstida og til slutt også i barndommen. Altså fortelles historia hans baklengs i denne boka og det fungerer utmerka. At Terje er miljøforkjempar går også igjen i heile boka via diverse fakta og beretningar om plantar og dyreliv som ein kan velgje å tolke og koble til boka øvrige handling. Denne boka var ein sterk og sår leseropplevelse, samstundes gjer dei humoristiske replikkane og formuleringane at den også er høgst underholdende. Anbefaler med andre ord denne på set varmaste!

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Carl Frode Tiller er en forfatter jeg har fulgt siden debuten, og jeg setter forfatterskapet høyt. Derfor hadde jeg store forventninger til Begynnelser, og med gode anmeldelser og gode omtaler her inne var jeg overbevist om at dette ville bli en god leseopplevelse.

Men denne vil nok ikke nå opp når jeg skal oppsummer årets leseopplevelser. På sitt beste gir boka gode skildringer av sårheten i et barns uforbeholdne kjærlighet til foreldre, selv når de ikke klarer å være foreldre. Og av hovedpersonens indre dialog som står i en sterk kontrast til den faktiske krangelen han fører med kona.

Likevel synes jeg ikke boka når opp til Innsirklinger. Jeg tror det er den utstrakte bruk av direkte dialog som jeg ikke synes fungerer så godt. Jeg kjedet meg også gjennom naturskildringer som skulle knytte boken til klimaspørsmålene og befeste hovedpersonens frelse gjennom naturen. (Men det kan være fordi jeg ikke er så opptatt av natur - og i alle fall ikke av naturskildringer. )

Hovedpersonen Terje er til tider utrolig irriterende, uten at det nødvendigvis er en entydig dårlig kvalitet ved boken. Som leser skifter sympatien mellom personene ettersom historien rulles opp. I skildringen av studenten Terje var jeg nær ved å dømme hele romanen nord og ned, men den tok seg inn igjen.

Romanens hovedgrep med en omvendt tidslinje og dens episodiske tilnærming fungerer, men jeg har ikke lyst å lese meg tilbake som jeg ville ha gjort hvis jeg lot meg rive med. Men jeg liker faktisk boka bedre retrospektivt, enn under lesningens gang.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Anniken RøilIngvild SAnne-Stine Ruud HusevågOle Jacob OddenesKirsten LundFride LindsethMarit HøvdeG LskognymfenEllen E. MartolLailamarithcVannflaskeVibekeBjørn SturødSynnøve H HoelBjørg L.IreneleserKorianderBeathe SolbergMarit HåverstadIngunn SPiippokattaDolly DucksiljehusmorAstrid Terese Bjorland SkjeggerudCarine OlsrødLene MHilde H HelsethKaramasov11Kari ElisabethStein KippersundAnn Helen ETrude JensenTorill RevheimGodemineHarald KTone SundlandBente NogvaMarianne M