Jeg skjønner at boka er meget godt skrevet, men det blir litt for rotete og usammenhengende for meg. Avbryter etter drøyt 100 sider. Ikke fordi boka er dårlig, men jeg blir ikke revet med. Og siden bokhylla er full av uleste bøker, velger jeg å ikke gå videre med denne.
Visst er dette egentlig en svært god roman. Den er ordrik, nærmest en eksplosjon av ord. Samtidig er den svært fremmedartig fordi så mye av det som skjer og sies, er så fjernt fra vår (nordmenns) hverdag. Boka er tung å lese. Det er ikke så lett å få sammen heng i hendelsene og oversikt over personene. At de (personene) er så mange og at de har så fremmedartede navn, gjør det ikke lettere. Man blir lett rebet med under opplesinga av boka (jeg hørte den som lydbok). Likevel må man nærmest melde pass når handlingen skal gjenfortelles. Kanskje dette skyldes at handlinga appellerer mer til følelsene enn til intellektet.
To personer, begge kvinner, må sies å være hovedperson i hver sin del av boka. Først møter vi Anjum. Hun blir født inn i en muslimsk familie i Dehlis gamleby. Familien har allerede flere døtre og moren gleder seg over at den nyfødte er en gutt. Men til sitt sjokk oppdager hun at barnet har to sett kjønnsorganer – både mannlige og kvinnelige. Det tar en tid før hun våger å fortelle dette til mannen sin. I tidlig alder drar Anjum (som selv velger å leve som kvinne) hjemmefra, Hun slår seg sammen med noen andre transvestitter i et kollektiv som også fungerer som et slags bordell. Senere flytter Anjum inn på en gravplass der hun oppretter et pensjonat for folk som vil leve på sin egen måte. En av vennene hennes er en mann som kaller seg Saddam Hussain. Den tidligere irakiske herskeren er for ham et slags forbilde.
Dette er muslimer- mennesker som er i sterkt mindretall i India. Forfatteren , Arundhati Roy, har engasjert seg i kampen mot hinduene og deres kastesystem.
En del av handlinga i boka er lagt til Kashmirdalen i det nordlige India, et naturskjønt område, men også sted for langvarige konflikter. Siden delingen av britisk India har det vært uroligheter her, kniving mellom India og Pakistan, mellom hinduer og muslimer. I Kashmir levde også kvinnen Tilo og de tre mennene som var forelsket i henne. Tilo selv elsker Milo. Han er politisk aktivist og stadig på flukt.
Når det gjelder å gi denne boka terningkast, kan jeg ikke annet enn å melde pass. Etter språket å dømme er boka et mesterverk. Jeg syntes å høre opplesingen av boka. Men straks denne var slutt, satt jeg igjen med svært lite konkret stoff å formidle videre.