Undertittelen på boka sier alt: en dokumentar om voldtekt.
Forfatteren forteller om voldtektshistorier rundt om i Norge. Sentralt står serievokdtektsmannen Julio Kopseng. 35 kvinner har anmeldt ham, men det er mest trolig flere ofre som ikke har orket belastningen ved å stå fram. Kopseng fikk like streng dom som 22. juli-terroristen, noe som i seg selv er historisk.
Et sentralt vitne er Kopsengs tidligere samboer, Marthe Stavrum. For henne var det skammen som var verst. At hun hadde latt seg bli voldtatt. Mange vendte henne ryggen da hun stod fram offentlig.
Det er sterke og voldsomme historier, men de er så viktige! Forfatteren har også fokus på hvordan vi ser på voldtekt. Det er stort sett bekjente som voldtar, ikke fremmede. Akkurat det gjør nok skammen enda større. Belastningen ved å anmelde er også formidabel. Fremdeles blir det satt spørsmålstegn ved offerets påkledning, dømmekraft, og alkoholvaner. Som en lærer jeg kjenner sier: «denne burde vært pensum».
Dette er min siste bok i #sakprosaseptember under bolken «Norsk forfatter». Boka skal diskuteres i Bokklubb med Marte og Malin mandag, og det tror jeg kan bli veldig interessant.
Andrea Voll Voldum blir med på nachspiel i Hemsedal. Der blir hun dopet ned og båret livløs inn i en campingvogn. Hun sier hun ble voldtatt av tre menn i timevis. Marthe Stavrum var samboer med Norgeshistoriens verste voldtektsforbryter, Julio Kopseng. I ni måneder bor hun med mannen som mishandler, straffer og voldtar henne. I denne boka forteller Andrea og Marthe og andre jenter om skamfølelsen etter voldtekt og skyldfølelsen fordi det kunne skje.
Vondt å lese. Men så enormt viktig! Denne bør være pensum for alle ungdomsskoleelever. Det betyr ikke at voksne ikke også bør lese den, for denne bør leses av alle. Kvinner, menn, jenter, gutter, søster, brødre, mødre, fedre, døtre, sønner, koner, ektemenn... Ja alle.
Temaet er voldtekt - hva er det, hvem sin skyld er det, hvor går grensen, finnes gråsoner? Forfattaren gjør en fantastisk jobb med å få frem poengene sine på en god og salig måte. Samtidig vekker hun leserens følelser på mange måter - vemmelse, sinne, vantro, sorg, frykt osv... Syntes det er en veldig fin balanse mellom de ulike personlige historiene som fortelles og den fakta. Det blir aldri gjentakende eller kjedelig. Forfatteren har gjort en veldig god jobb når hun har satt stoffet sammen for her følges ikke "bare" en og en sak, men det veksles på ryddig og oversiktlig måte mellom ulike historier/saker og fakta. Det hele henger utrolig godt sammen og er lett å lese og forstå. Samtidig er det umulig å forstå... Og veldig. Vondt å lese..
Denne boka kommer til å sitte i lenge!
Denne boka ble liggende en stund på nattbordet. Jeg kviet meg fordi jeg visste at det ble ubehagelig. Da jeg åpna boka, la jeg den ikke fra meg før jeg hadde lest den fra perm til perm. Det var langt på natt da jeg lukket den. Jeg var så sint, lei meg og skuffa. Samtidig blir jeg fylt av håp.
Når noen skriver en slik bok, finnes det håp. Håp om at noen tar praten, snakker med ungdommen om hva som er greit og ikke, setter ord på det mange ikke orker å prate om. Voldtekt. Spredning av krenkende bilder. Hva som er straffbare handlinger. Og kanskje noe av det viktigste; å opplyse og oppfordre unge og voksne til å vise omsorg og å hjelpe når noen ser ut til å ha mistet kontrollen. Jeg er mye mer bevisst nå, og skulle ønske denne var pensum på videregående og for lærere på ungdomstrinnet.
Denne fikk terningkast 6 av meg, utrolig bra skrevet og en ordentlig tankevekker. Boken sluker deg og selv om man til tider virkelig vil legge den fra seg er det ikke alltid så lett. Anbefaler å lese den i porsjoner, da jeg selv merket et jeg faktisk ble fysisk kvalm av å lese deler av den. Løp og les folkens, dette er en viktig bok!