Bokelskere.no

Jeg elsker hvordan Helga Flatland skriver! Oppbyggingen med at man følger tre personer, samme historie, fra deres perspektiver liker jeg veldig godt. Det er god flyt i historien, det er spennende og godt språk. Karakterene er troverdige og historien kjennes realistisk. Eneste å sette fingeren på fra min side er at den skulle gjerne vart lengre. Det tenker jeg ofte om Flatlands bøker. Anbefaler denne!

I utgangspunktet er tematikken relevant og interessant, men for meg blir dette bare skoleflink og blodfattig. Livene til en materielt og økonomisk velstående søskenflokk (30-40 år, alle bosatt på Oslo vest) rystes da deres foreldre tidlig i 70- årene bestemmer seg for å skille seg. (Wow, vi har det bra i Norge! ) Yngstemann i flokken, som bodde hjemme til han var 23, står som talerør for selvstendighet og refleksjon rundt samlivsformer i vår tid. Greit, men også han bukker under til slutt. Og det var det hele. Litt skremmende at kultureliten i Oslo hyper denne, men de kjenner vel seg igjen...

En både underholdende og intellektuell bok. Håkon, Ellen og Liv reiser med foreldrene til Italia for å feire 70 årsdagen til faren. På selve dagen annonserer foreldrene at de skal skilles.

Etter førti års ekteskap bestemmer Torill og Sverre seg for å skilles. De er sytti år, nylig pensjonert - og føler seg ferdige med familieprosjektet. Det gjør ikke deres tre voksne barn: Liv, Ellen og Håkon. For dem er familien fremdeles et viktig omdreiningspunkt, og opphavet til deres egne verdier, valg og ambisjoner.

Les hele omtalen her

Her opplever jeg at forfatteren har klart å fange «det moderne mennesket». Tittelen kommer virkelig til sin rett. Med en gang jeg begynte på boka, tenkte jeg tanker som smålig og egoistisk, helt til jeg stoppet opp «og så meg selv i speilet». Denne boka fikk meg virkelig til å reflektere om livet.

Jeg har nettopp lest Vingebelastning av Helga Flatland og likte godt hennes måte å formidle jeg-personens tanker og følelser på. I denne boken veksler forfatteren mellom tre søsken og lar de formidle egne tanker og følelser. Selv om boken starter i det foreldrene kunngjør at de skal skille seg i en alter av 70 år, oppfatter jeg at boken egentlig handler om samliv og familie, og hvordan våre nærmeste påvirker hvem vi er, blir og kanskje hvordan vi oppfatter oss selv. Underliggende er diskusjonen om å beholde friheten til å ta egne valg og leve fritt uten forpliktelser mot kompromissene og bindingen som er nødvendig for å skape tillit og et velfungerende samliv. Flatland skuffer ikke denne gangen heller. Hun drar meg inn i fortellingen og holder meg godt fast helt til siste slutt.

Boka skuffet stort,, hadde sett frem til å bli mere kjent med karakterene i boka og temaet når eldre skiller seg.
Føler at jeg ikke sitter igjen med noe kjentskap til verken personene i boka eller et lite innblikk i en "voksen skilsmisse".
Boka er skrevet på en lettlest måte, men hadde ønsket kapitler for naturlig avslutninger. Boka deles inn i hovedpersonene, men allikevel sammenfiltres alle personene i alle kapitlene.
Holdt på å gi opp lesingen av kjedsomhet..men gjord den ferdig.

Handlet om så mye mer enn jeg trodde. Tre generasjoner, ekteskap, foreldreskap, søskenrelasjoner, menneskers ulike perspektiv, barnløshet, forelskelse og tap. Hørt på lydbok, lest av svært gode skuespillere. Gled deg!!

Trodde jeg hadde skrevet om denne, men det har jeg altså ikke gjort. Ble litt skuffet. Og veldig oppgitt over de voksne barnas reaksjon på foreldrenes skilsmisse. Fikk lyst til å filleriste dem og si "Hallo! Våkn opp og bli voksen! Verden og livet går videre selv om foreldrene deres går hver sin vei, det er ikke verdens undergang!" Kjøper ikke helt reaksjonene på skilsmissen altså.

Jeg har hørt denne boken som lydbok, og i og med at det er mye dialoger i den, både ytre og indre, opplevde jeg den nærmest som et skuespill. Å lytte til disse samtalene er en grei måte å bli revet med på, de trigger en slags «kikkerlyst» og nysgjerrighet i meg. Gjengivelsen av livet til en typisk norsk hovedstadsfamilie anno ca. 2017 er god, men den blir fort litt for gjenkjennelig og kjedelig. Selve temaet er interessant; det dreier seg om hvordan de forskjellige familiemedlemmene opplever at familien de alle har vært en del av, oppløses, - hvilke roller de har hatt i familien og hvordan de nå opplever og lever sine liv, inkludert deres syn på kjærlighet og faste forhold. Til tross for presise og gode skildringer av personene blir det for meg i overkant mye sutring og sammenbrudd, - jeg ventet vel enten på at de skulle ta seg sammen, eller på at forfatteren på et eller annet vis skulle løftet historien litt. Dette siste sagt uten at jeg helt skjønner hva det skulle vært, men det hele ble litt for motløst og hverdagslig for meg.