Viser 11 til 17 av 17 omtaler

Får vondt av å lese dette. Passer fint på 10. Trinn sammen med norsk samfunnshistorie + global miljøpolitikk osv. Enkelt språk.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Signe vokste opp i ei vestlandsbygd. Moren drev bygdas hotell, og hadde stor innflytelse. Hun var en av pådriverne for å legge den store elva deres i rør. Faren var sterkt imot menneskelig inngripen i naturen, noe som fikk sterk innvirkning på Signe. Nå, i 2017, er hun tilbake i barndomsbygda; snart 70 år. Med seg har hun båten sin, Blå. Hun skal gjøre noe ulovlig før hun oppsøker han hun en gang elsket for en siste konfrontasjon.

David er på flukt med datteren Lou. De er på jakt etter Davids kone og lille sønn. Gjennom brunsvidd landskap tar de seg til en flyktningeleir. Året er 2041, og i Sør-Europa er det nesten tomt for vann. Det regner aldri mer, og de fleste pakker sakene sine for å flytte nordover der det ennå er levelig. David synes det er både belastende og slitsomt å plutselig være alenefar, men en dag finner han og Lou en stor båt i en forlatt hage, og alt forandres.

Nok en tankevekkende og interessant bok om natur og miljø.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jippi! var min umiddelbare reaksjon da jeg ble klar over at Maja Lunde hadde satt seg ved tastaturet og klimpret ned nok en bok som tar for seg globale utfordringer, denne gangen om tilgang på ferskvann. Den godeste Lunde har i tillegg funnet en genial tittel på historien om en fornybar ressurs som kanskje skal vise seg å bli ganske så ufornybar i årenes løp, i hvertfall for de mest utsatte områdene på kloden.
Romanen blir båret fram av to jeg- fortellere. Signe og David. Signe er en fargeklatt på Vestlandet, som ser seg nødt til å aksjonere da eksmannen blant annet selger bygda, bit for bit i form av eksklusive isbiter fra en isbre, som "krydder" til utenlandske rikingers drinker. Signe kidnapper islasten, og setter kurs mot Frankrike. En farefull seilas, der hun martres både av egen tankevirksomhet og dødelige stormkast.
David og datteren skildres i en fremtidens Frankrike som er herjet av skogbranner. Deres bestrebelser for overlevelse, og letingen etter den andre halvparten av familien, i form av mor og sønn, belyses på en spennende, om enn litt forutsigbar måte. Spenningen ligger i om de finner mor og sønn, og hva som egentlig skjedde den dagen de forsvant. Forutsigbarheten ligger i det de finner på en tur i skogen en dag. Mer ønsker jeg ikke å røpe om funnet, - de som leser boka vil skjønne hva jeg sikter til her. Livet i flyktningeleiren de søker trygghet i beskrives på en troverdig måte som maner til ettertanke langt over bokens fortelling. Fremtidens Frankrike flettes sammen med fortidens Norge og Signe, den andre jeg-fortelleren, på en overraskende måte helt til slutt i boka. Det er her styrken til "Blå" ligger. Alle løse tråder veves sammen og danner et tankevekkende hele.
Kjære Maja Lunde, - hvor du kan skrive! Du har nok en gang rettet søkelyset mot et tema som burde bekymre og få større politiske konsekvenser. For en nydelig slutt du har kreert, - en avslutning som ganske enkelt er genial! Mitt eneste ankepunkt er at Signes strabaser på havet blir litt for mye utbrodert og at forholdet mellom fortid og nåtid ganske fort avslørt. Dette funnet i skogen kunne med fordel kommet litt senere i boka.
Uansett har du sjarmert meg nok til at terningen ganske så bastant lander på en litt svak femmer. Gleder meg til neste bok!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Global oppvarming er i ferd med å tørke ut planeten. Folk er desperate etter vann, det har brutt ut krig og det mangler også mat. Jeg ble nesten like redd av denne boken som av bienes historie. Jeg hørte lydboka og tok oppvasken samtidig og fikk dårlig samvittighet på grunn av vannet jeg brukte. Likevel ble jeg ikke like fenget av personene i denne boka. Det var interessant å følge dem, men det manglet litt kjøtt på beinet, og kanskje en tredje historie? Det var egentlig så mye jeg ville ha svar på. Hva slags krig var det? Hva skjedde mellom 2017 og 2041? Og hva skjedde med Anna og August?

Godt sagt! (6) Varsle Svar

En fengslende fortsettelse på serien, men ikke like god som Bienes Historie. Får litt følelsen av å bare lese midt inne i en bok, at den mangler en start og en slutt. Godt og interessant skrevet, jeg vil vite mer! Jeg vil vite hvordan det går med dem!

Godt sagt! (6) Varsle Svar
Godt sagt! (5) Varsle Svar

Verdig oppfølger, realistisk scenarie om klimakrise og vannmangel og klimaflyktninger, men ikke så intens og fullt så engasjerende som som Bienes historie. Les gjerne mer her

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Sist sett

Dolly DuckHarald KMarit MogstadPer Åge SerigstadIngunn SKirsten LundMads Leonard HolvikMarthe LandsemIris ElisaReadninggirl30Julie StensethalpakkaGunn DuaasEllen E. MartolPiippokattaAud- HelenNinaAlice NordliCarine OlsrødTove Obrestad WøienHanne Kvernmo RyeMarianne  SkageEli HagelundHeidi BHeidiVannflaskeElisabeth SveeKjersti SGrete AastorpAmanda AChristoffer SmedaasKatrinGSvein Erik Francke-EnersenEmil ChristiansenGro-Anita RoenOdd HebækMarianne MSynnøve H HoelReidun SvensliBerit R