Bokelskere.no

Boken har veldig fine og fantasifulle illustrasjoner og tar opp et aktuelt tema; det at færre folk låner fysiske bøker i takt med at den digitale verden blir mer viktig i folks hverdag.

Handlingen starter med at hovedpersonen Anna får vite at det er mange bøker som ikke blir lånt på biblioteket og følgen av det. Jeg synes at problemstillingen presenteres på en veldig fin måte for barna med at man ikke kan legge hele ansvaret på bibliotekets ansatte. Historien legger opp til det ansvaret hver enkelt leser selv har for å virkelig bruke biblioteket. Det er sikkert derfor den er skrevet for barn, og fokuset ikke er på hva biblioteket selv kan gjøre.

Flere løsninger foreslås i historien; Anna forsøker å låne femti bøker av gangen. Likevel kommer det frem at dette ikke er løsningen, fordi en enkelt person har ikke kapasitet til å låne og lese så mye av gangen.

Det er her tråden glipper og handlingen begynner å dreie seg om markedsføringen av boken "Den forheksede skogen". Denne historien er også fin og underholdende, f.eks alle illustrasjonene om hvordan karakterene i bøkene hele tiden er sammen med Anna er veldig fine og bildene illustrerer på en underholdende måte "hypen" rundt boken, for eksempel det er masse bilder av den på forsidene i avisen, på smarttelefonene. Her er det også mange artige refereranser som forsidene til Se på oss og Aftensaften. Psaudonymet Valdemar Seier er også en artig referanse til boken Valdemars seier, som nettopp er et eksempel på en glemt bok man kan finne på bibliotekets loppemarked.

Problemet med dette plottet er at det er ikke nok sammenheng mellom den og historien med å få folk til å låne flere bøker på biblioteket. Jeg kan se hvordan markedsføring og etterspørsel av bøker henger sammen med hva folk vil låne, men likevel er ikke historiene flettet godt nok sammen. Her og nå føles de som to forskjellige historier som er under samme perm.

Plott nummer to henger også delvis sammen med verdien i å bruke fantasien. Jeg liker veldig hvordan dette henger sammen med frykten for å bli gammel og dø.

Alt i alt synes at historien har veldig fine intensjoner og inneholder to gode historier (selv om de kanskje ikke er så godt intergrert i hovedplottet), og alt dette illustreres veldig vakkert med bilder som nesten sier mer enn ordene.

En virkelig liten perle av en bok! En nydelig historie som går rett i hjertet og fantastiske illustrasjoner.

Denne var da rett og slett litt dum? Den engasjerte storleseren av en hovedperson er det ingen ting å si på. Men fru bibliotekar som verken har peiling på samlingsutvikling eller fjernlån, er ganske søkt. Særlig når hun bruker arbeidstida på å drikke kaffe og å lese i stedet for å legge til rette for formidling av de bøkene hun brenner sånn for. Og så går det hele over til å handle om slutten på ei enkelt bok. Hvor ble det av prosjektet om å redde de uleste bøkene? Var det ikke viktig likevel?

Illustrasjonene er selvfølgelig nydelige. Og at ei bok blir så viktig for folk at den havner på forsida av Se og hør (smart omdøpt til Se på oss for anledningen), er vel bare noe vi kan drømme om.