Bokelskere.no

Helt grei, men ble i overkant lang.

Det finnes ingen null på terningen, så en ener får duge som bevis på at jeg har lest boka. Greit nok å ta opp temaer som homofili, flyktningpolitikk, ungdomstristesse, familievold og politifolks privatliv, men her tar det aldeles overhånd og drukner selve kriminalgåten. I tillegg får vi en 1600-talls-historie der forbindelsen til nåtidsdramaet er så søkt at det er helt pinlig.

Denne boksen var heller middelmådig, det tar tid å forholde seg til det store persongalleriet og jeg skjønner ikke helt poenget med å flette så mange hendelser og en parallell historie fra 1600-tallet inn i handlingen. Hovedhistorien er forutsigbar og til dels usannsynlig og nå bør Mellberg pensjoneres, han blir for dum. Det hadde vært fint om Läckberg kunne fornyet fortellerstilen sin litt neste gang.

Da ble det tid for å lese(høre) denne tykke boka. Og jeg angrer ikke. Hun skriver som alltid bra, jeg kosa meg med historiene og higet hele tiden etter å vite mer. En deilig blanding av hverdag og krim.

Bredt anlagt, til tider god spenning og nesten troverdige personer. Jeg fikk også en følelse av at jeg hadde lest boken før.

Det er glohet sommer i Fjällbacka den dagen 4 år gamle Linnea forsvinner fra gården hun bor på. Etter en storstilt leteaksjon blir Nea, som hun kalles, funnet død i skogen.
Tretti år tidligere forsvinner 4 år gamle Stella fra den samme gården. Hun blir funnet død på det samme stedet som Linnea. De to 13 år gamle jentene som passet Stella den dagen, Marie og Helen, blir kjent skyldige i drapet, men slipper fengsel grunnet sin unge alder. De hevder sin uskyld, og flytter fra Fjällbacka.
Helen flyttet tilbake etter noen år, mens Marie, som gjorde karriere i Hollywood, har holdt seg unna - til nå. Hun er nemlig tilbake for å spille inn film, og ryktene begynner å gå.
Erica Falck har nettopp begynt å gjøre research på den gamle drapssaken, og bistår ektemannen og hans politikolleger med informasjon.
I bakgrunnen lurer en hekseprosess fra 1671...

Vet at det er delte meninger om Läckbergs siste bok, men jeg likte den. Den har en drive som får sidene til å fly. Interessant og tankevekkende at heksejakt før og nå henger i hop...

Kjempebra bok.

Dette er en lang bok med mye handlingsmettet innhold. Flere av vår tids store mediaoppslag er med som flyktninger, fremmedfrykt, mobbing og terroraksjon. Dette blir så koplet sammen med et uhyggelig gufs fra fortiden, nemlig hekseprosessene. Først og fremst handler boka om to småpiker, begge fire år, som blir funnet myrdet på samme sted. Dette skjer med 30 års mellomrom. Det mest påfallende er at begge jentene bodde på samme gård og at de hadde samme alder.

Den første jenta het Stella. Hun var blitt overlatt til to eldre jenter, Marie og Helen (13 år), mens moren og den litt eldre søsteren var på bytur. Marie og Helen hadde gått en lang tur med lille Stella i vogn. Den første forklaringen deres var at vel tilbake hadde de sluppet av Stella ved huset hennes fordi de trodde at Stellas far nå var hjemme, deretter hadde de dratt for å bade i et tjern inne i skogen. Senere hadde de gått vekk fra denne forklaringen og innrømmet at det var de som hadde drept den lille jenta. Fordi de bare var 13 år, var de for unge til å komme i fengsel for dette. Marie og Helen hadde hengt sammen i lang tid til tross for at de kom fra helt forskjellige miljøer. Drukkenskap og hang til lovløshet preget Maries familie, mens Helens foreldre var av den mer ”fisefine” sorten. Det var egentlig kommet så langt at disse hadde forbudt datteren sin å omgås bestevenninnen.

Etter drapet på Stella forsvant Marie fra bygda. Vakker som hun var, søkte hun filmindustrien, og her gjorde hun en stor karriere Nå (30 år senere) er hun tilbake i bygda for å spille hovedrollen i en film m Ingrid Bergman. Helen derimot er blitt værende i bygda. Svært ung giftet hun seg med James, en venn av faren hennes. (Vi aner her en kvinne som har latt seg lure av omgivelsene).

På bokas nåtidsplan er det den vesle jenta Nea (Linnea) som er drept. Det tar sin tid før det blir oppdaget fordi hver av foreldrene trodde hun var sammen med den andre. En stor leteaksjon blir satt i gang, og det merkelige er at lille Nea blir funnet på samme sted som Stella 30 år tidligere. Denne kjensgjerningen pluss det at Marie nå er tilbake i bygda, gjør at politiets første skritt er å kople de to sakene sammen.

Politiet i denne boka er Patrik og hans kolleger. Patriks kone, forfatteren Erica, spiller også en viktig rolle i oppklaringen. Hun skriver for tiden på en bok om Stellasaken og sitter fra første stund på viktig informasjon. Saken står lenge i stampe hos politiet. I mellomtiden er det andre høyst dramatiske ting som utspiller seg i bygda. For det første har krigen i Syria også brakt flyktninger hit. Vi hører om en håndfull av flyktningene som bor på bygdas flyktningmottak. Måten de er blitt mottatt på av sine svenske naboer er høyst varierende. Bl.a. er det noen som prøver å få det til å se ut som om det er syrerne som står bak drapet på Nea. Politiet får en anonym telefon om at lille Neas truser er blitt gjemt på flyktningmottaket. Nå viser dette seg å ikke være noe spor, men kort tid etter blir mottaket satt i brann, og en kvinne fra Syria omkommer.

Blant ungdommene i bygda forekommer det en del grov mobbing. Ofrene er først og fremst ungdomsskoleelevene Jessie og Sam. Jessie er datter av filmstjernen Marie. Hun har gjennom liver lidd under manglende oppmerksomhet fra morens side, isteden blitt anbrakt på forskjellige kostskoler , men nå er hun altså tilbake sammen med morens på dennes hjemtrakter. Sam er sønn av Helen og James, sett ned på av faren, men elsket av moren. I ungdomsflokken skiller Sam seg lett ut med sin noe aparte påkledning. Nå er gutten helt betatt av Jessie. Da denne blir lurt og så trakassert av sine klassekamerater, våkner hevntanken i Sam. Bevæpnet tar han og Jessie seg inn på en ungdomsfest, skyter de verste plageåndene og setter fyr på hele lokalet. Noen av flyktningene kommer forbi. Heltemodig klarer de å få reddet ut de fleste ungdommene, men en av redningsmennene må selv bøte med livet. Mens alt dette skjer, går oppklaringa av de to barnedrapene sin langsomme gang. Det blir Erica som først ser noen sammenhenger (knyttet bl.a. til et sjokoladepapir).

Boka er bygd opp av korte avsnitt som stadig veksler både i tid og sted. Gjennom hele boka dukker det opp glimt av hendelser fra 1600-tallet. Det dreier seg om kvinnen Elin som er blitt enke etter at mannen kom bort på sjøen. For å livberge seg og datteren Marta er hun tvunget til å ty til sin yngre søster som er gift med stedets prest. Forholdet mellom prestefruen og mannen hennes er på det tidspunktet ikke særlig godt. Presten tyr til Elin og hun blir gravid. Hun får en legende kone til å hjelpe henne med abort, men det blir sladret om det. Presten benekter sitt ansvar, fra nå av hører han bare på kona si. Mistanken om at Elin er en heks brer seg. Hekseprøven blir foretatt og resultatet er positivt – Elin flyter. Hun blir torturert helt til hun tilstår og så henrettet. Men før det rekker hun å slynge ut forbannelser mot de personene som har motarbeidet henne.

Som leser undrer man seg lenge på hva denne gamle historien fra 1600-tallet har å gjøre med nåtidens dramatiske hendelser. Helt på slutten av boka får man svaret. Det viser deg å være slektskap i rett linje mellom de som har vært ansvarlige for nåtidens grusomme hendelser og Elins verste fiender. Det er altså hevnen fra fortiden som har gjort seg gjeldende her Det er ikke til å komme bort fra at dette fungerer bra som lett underholdning, i spedd litt samfunnskritikk. Kan man vente mer av en god krimbok?

Likte boka og synes den var spennende.

For et makkverk! Läckberg skriver platt, forutsigbart og teksten er smekkfull med klisjeer. Jeg irriterte meg grønn over Mellberg, snakk om en karikert og endimensjonal person. Hvor realistisk er det at han fortsatt er politisjef etter alle de dumhetene han gang etter gang begår. Altså, hvor dum går det an å være! Det fantes ikke noe spenning i denne boka, utenom den thrilleren politiet selv skaper ved å gjøre tusenvis av feil og ødelegge for seg selv. For ikke å snakke om 650 sider!!! Boka kunne godt ha vært kortet ned med i hvert fall 200 sider. Läckberg prøver å gape over altfor mange forskjellige temaer på samme tid. Resultatet blir et eneste stort rot. Flott at hun er samfunnsengasjert, for all del, men dette ble i overkant.

Som regel blir gåtene i boka oppklart ved at en av hovedpersonene har på følelsen at det er et eller annet som ikke stemmer. De kan bare ikke sette fingeren på det. Jo der, der kom de på det! Det er så urealistisk. Tenk at hun blir beskrevet som en krimdronning. Agatha Christie er en krimdronning. Läckberg har så uendelig mye å gå på innen hun kan være i nærheten av å være verdig en sånn tittel. Sir Arthur Conan Doyle, se der har man noen som kan skrive et ordentlig stykke mysterie.

Samma gamle oppskriften for tiende gang på rad. Hvorfor forandre en oppskrift som håver inn cash og suksess. Bare at den parallellhistorien hun nå hadde gang i var fullstendig malplassert og hadde nesten null niks og nada med fortellingen å gjøre. Trivialiteter, intetsigende tanker, og betraktninger, tynnslitte karakterer, jeg har faktisk ikke noe positivt å si om denne leseropplevelsen. Tiden jeg brukte på denne boka er tid jeg aldri kommer til å få igjen. Og jeg har intet ønske om noen gang å lese en av hennes bøker igjen.