jeg liker mormor. Mormor er rå! Og Elsa er bare litt irriterende, men allikevel fryktelig søt. Det er ikke bare bare å være nesten 8..
Boka anbefales på det varmeste :)
fantasisk _intet mindre jeg skal køpe den til min datter Brør være #"pensum" i en hver barneskoleklas,lesesirkel terapiring og ligge på hver eneste mors nattbord. Vi kan lære så mye, reflektere så mye og se våre liv i perspektiv. jeg har lønt den på biblioteket men skal kjøpe den fluksens for å nyte språk og tanker i små posrsjoner når jeg begynner på den en gang til
Holdt ut til s.85. Da klarte jeg ikke mer. Sier meg enig med Dagbladets anmeldelse: Banalt og anmassende. Likte veldig godt forfatterens bok om Owe, så jeg hadde store forventninger til denne. Kanskje har jeg altfor dårlig fantasi. Jeg ble veldig fort lei det barnslige språket og de samme vendingene om og om igjen
Elsa nesten 8, er bestevenn med mormor som er 77. Mormor er faktisk klin kokos, og Elsa og mormor krangler av og til voldsomt, men de blir alltid venner igjen; ganske fort også faktisk. Når Elsa er lei seg tar mormor henne med til fantasilandet Miamas, der det finnes 6 kongeriker og mange forskjellige skapninger. Mormor er fantastisk til å fortelle historier.
Så en dag dør mormor. Elsa er utrøstelig, men hun har et oppdrag. Før mormor døde startet hun nemlig en slags skattejakt som Elsa må fullføre. Hun skal levere brev til forskjellige mennesker som mormor vil be om unnskyldning for diverse ting hun har stelt i stand opp gjennom årene.
Det er mye humor og galskap i denne historien, men alvoret er aldri langt unna. Jeg ble litt lei av å høre om fantastilandet og alle skapningene, men det viser seg å være en vesentlig del av historien. Håper på flere historier fra Fredrik Backmans penn/pc!
Dette her er intet mindre enn magi!
Jeg er så misunnelig på forfattere som klarer å skrive noe så fantastisk, fantasifullt og samtidig virkelighetsnært. Det var en ren glede å lese denne boka, selv når jeg satt på biblioteket med masse folk rundt meg, med tårende trillende nedover kinnene, dypt oppslukt av historien. Glede og sorg møtes ofte i denne boken, kanskje ikke så rart når man blir guidet gjennom verden med en sjuårings øyne.
"En mann ved navn Ove" var min favorittbok i fjor, i år er det denne - Backman er rett og slett blitt en favoritt i mitt hjem!
Fredrik Backman er et geni. Jeg startet og lese denne boken for noen dager siden og har siden første side kun tenkt at jeg ønsker å lese mer. Uavhenig av hvor jeg har vært så har jeg egentlig bare ville gått min vei, for å lese mer om Else sin jakt på brevene fra mormor.
For hvor gått kjenner man egentlig noen? Og kan man virkelig kjenne alle sammen? Menneskene vi lever vegg i vegg med, og menneskene vi lever oppå har hver sin egen historie og når man ikke kjenner historien så kjenner man ikke mennesket.
Mormoren til Elsa sender barnebarnet på en rundtur i en blokk fylt med bitre damer, rundtomreisende forretningsmenn, narkomane galninger, fylliker, syke barn og ensomme taxisjåfører og sakte men sikkert får man vite historien til disse menneskene - og man forstår valgene de har tatt og fortsatt tar.
Jeg tørket nok en gang tårene når jeg bladde om siste siden i boken (og med tårene mener jeg så klart den fossen som føk ut av øynene mine).
Man må bare lese denne, man må faktisk det. Hvis ikke kan man sitte i en krok og være et forbanna smarthue.
Ikkje på høgde med En mann ved navn Ove, men mange flotte leseopplevingar. Eit frodig persongalleri.