Bokelskere.no

Sånn midt på treet.

Det blir litt for lite spenning i denne boka. Alt tar så lang tid. Jeg skjønte så fort hvem drapsmannen var og boka kunne dermed vært kortere og mer effektiv. Jeg savner også å høre litt om Sejers liv parallelt med etterforskningen.

Dette var en opptur..!! Nesten en sekser for meg.. Utrolig godt skildret viktig samfunns debatt om barnefattigdom.. Og det er jo en krimbok, men med dybde.. Veldig veldig bra..!! Og troverdig.. Men liker du blodryppende triller sjanger så er ikke dette "krimboken" du leter etter.. :)

Boka handler om to små familier, begge bestående av mor og sønn. I det ene tilfellet er det en småbarnsfamilie. Moren, Bonnie er i trettiårene og sønnen hennes Simon er fem år. Bonnie er hjemmehjelp. Hun er svært pliktoppfyllende og oppofrende. Når mor er påarbeid, er Simon i barnehagen der han har problemer med å finne seg helt til rette. Aller best liker han tiden sammen med moren. Hun går for fullt inn for å leke med ham og ellers stille hans behov på best mulig måte. Simons far forlot familien mens gutten ennå var helt liten for å slå seg sammen med en yngre kvinne som han nå har barn med. Simon har i realiteten null kontakt med faren. Den andre lille familien består av moren Thomasine (Mass) og sønnen Eddie som er 21 år. Ingen av dem har arbeid utenfor hjemmet. Eddie har en uklar diagnose og er uføretrygdet. Han fyller dagene med fjernsynstitting og kryssordløsning (Det siste er han riktig god til). Ellers har Eddie omtrent ingen kontakt med andre mennesker og føler seg svært engstelig når moren ikke er hjemme. I dette hjemmet er det langt mer gnisninger og misstemninger enn i det andre. Handlingen i boka starter med at den ene lille familien, Bonnie og Simon, blir funnet drept mens de oppholder seg i en campingvogn som de har fått lov til å overnatte i. Vognen tilhører en bonde og står plassert i utkanten av gården hans. Bonden har en del polakker i sin tjeneste. En av disse observerte en ukjent rød bil kvelden før drapet. For øvrig har politiet bare en del av et fotavtrykk å gå etter når de starter etterforskningen av drapet som er utført med en kniv og som virker svært bestialsk med en trolig svært rasende gjerningsmann. Handlinga i boka følger på den ene siden tiden fra desember 2004 og fram til drapskvelden. Her er det hverdagene i de to små familiene som skildres. Vi følger Bonnie i arbeid hos de forskjellige brukerne og stundene hun tilbringer hjemme sammen med den lille sønnen. Og innimellom får vi et glimt fra det enda mer isolerte livet til Mass og Eddie. Parallelt med dette følger vi politiets oppklaring av saken gjennom de påfølgende månedene. I begge familiene skjer det noe uventet denne våren. Bonnie får til sin store overraskelse et brev om å møte på et advokatkontor. Her får hun vite at en av de tidligere klientene hennes har testamentert en sum på tomillioner kroner til henne, en kjærkommen gave for mor og sønn som har hatt svært lite penger å rutte med. Bonnie vil bruke penger til å oppfylle Simons ønsker. Gutten er svært fascinert av Afrika, og de bestiller en reise dit. Oppholdet i campingvognen skal liksom være en øvelse før den store reisen. Forandringen i det andre hjemmet er derimot av negativ art. Mass begynner å føle seg uvel, men med uklare symptomer. Det varer lenge før hun oppsøker lege. Etter at hun har tatt mange prøver, får hun beskjed om at hun lider av langt framskreden kreft med spredning. Legen gir henne bare noen få måneder igjen å leve. Beskjeden blir et enormt sjokk for Eddie. Den siste tiden tilbringer Mass på sykehus, og nå letter hun sitt hjerte for Eddie med å fortelle ham at hun ikke er hans biologiske mor. Eddie ble nemlig adoptert som liten. Etter at Mass er død, går Eddie på jakt etter opplysninger om sin egentlige mor, og det han før vite, fører ham fram til Bonnie. Samtidig strever også Konrad seier med å få bildet av Bonnie til å henge sammen. Som ungjente var hun svært skoleflink, ambisiøs og populær. Hun ønsket å bli lege, men endte opp som fattig hjemmehjelp. Hvordan henger dette sammen? I ungdommen utviklet hun en alvorlig anoreksi. Men hva var årsaken? Nøkkelen ligger hos Bonnies mor som lenge tydeligvis ikke er lysten på å fortelle politiet alt. Til slutt kommer det fram at Bonnie ble gravid i 15 års alderen. Faren var en gift mann. Bonnie ville ikke ta abort, men da barnet ble født kunne hun heller ikke ta seg av det. Enden ble at gutten Eddie kom i fosterhjem som senere ble omdannet til adopsjon. Når Eddie nå finner fram til Bonnie og Simon og ser hvor høyt elsket kvinnens andre sønn er, føler han seg dobbelt sviktet, og et ubendig raseri bygger seg opp i ham. Når politiet nå kommer og henter ham, finner de en mann som lever i et eneste rot og som ikke klarer å ta vare på seg selv. Tanken på å få tilbringe mange år i fengsel under ordede forhold er noe som tiltaler ham sterkt.

Som den forrige boken jeg leste av Karin Fossum (Svarte sekunder), likte jeg også denne godt. Jeg liker hennes måte å fortelle på, og sidene går fort unna. Løsningen er egentlig åpenbar ganske tidlig, men hvorfor kommer som en overraskelse.

Dette var en vond bok. Noen ganger var det så vondt at jeg syntes Karin Fossum var slem. Vanskeligstillte personer, sårbare barn, vonde historier, men velskrevet som alltid. Denne var mye bedre enn Carmen Cita og Døden, og like god som flere av hennes tildligere romaner.
Og hvorfor skulle den ene mora si det hun gjorde på slutten der..

Språket er det gode, levende vi har blitt vant til fra Kari Fossum. Hun forteller også effektivt og oppslukende, de 246 sidene går altfor fort unna. Kunne bare ønske at hun skrev mer om Konrad Sejer i denne boka. Savnet ham litt denne gangen.

Mass lever som alenemor, med sin sterkt overvektige sønn Eddie. Han er voksen, men kommer seg aldri ut i verden, og bruker dagene på kryssord, kanelgifler og internett.
Bonnie lever også som alenemor med sin sønn Simon. Hun sliter med å holde hodet over vannet, med anstrengt økonomi og jobben den tunge jobben som hjemmehjelp.
En dag kommer Konrad Sejer til et åsted – en gammel campingvogn med en voksen kvinne og et lite barn – brutalt drept, og sporene leder i mange retninger.

Karin Fossum fortsetter med å beskrive menneskers psyke, og hun gjør det godt. Her er det lite fokus på Konrad Sejer og politiets jobb for å oppklare saken, men desto mer inne i hodene til ofre og gjerningsmenn – og andre i deres omgangskrets. Forfatteren kan å beskrive vanskelige sjeler som ønsker noe annet enn det de har.

Svarene er temmelig opplagte i denne boken, men likevel er veien fram mot oppklaring interessant å lese
Men slutten var såpass åpen, at jeg ble litt skuffet – det manglet noe, synes jeg. Det er vel min krimhjerne som gjerne ønsker noe mer, men jeg syntes det ble litt for kjapt og lettvint til slutt…

Aller først, jeg har lest boka, ikke hørt lydbok. Hvorfor er ikke boka i Bokelskeres lister?

[Hun skriver drivende bra den godeste Karin Fossum. Skildringene av de to alenemødrene og deres utfordringer i hverdagen er gjort med følelse og respekt. Det går tydelig frem at hun har forståelse for de gleder og sorger det fører med seg å ha eneansvar for barn. Hun beskriver tilstanden til Eddie på en sånn måte at en ser for seg mannen og vet hvordan han er uten at jeg kan si noe konkret om tilstanden hans. Det samme med det lille engstelige barnet Simon, som ikke liker når mor forlater ham i barnehagen.

Sammenhengen i saken som Konrad Sejer skal løse ga seg ganske tidlig, så dette ble mer en bok om hvorfor enn hvem for min del. Nerven ligger i de to intense hverdagsskildringene, mens etterforskeren og hans arbeid får mindre oppmerksomhet.
Karin Fossum har sin helt egne stil, og jeg liker den veldig godt. Det er befriende med en krim uten at etterforsker og sak får hele fokus.

Jeg likte Carmen Zita og døden veldig godt, men Helvetesilden scorer hakket høyere. Hvordan er det med deg, hiver du deg over Karin Fossum sine bøker etterhvert som de kommer ut?
]1