En bok i en gjennomført naturalistisk ånd. En grufull hendelse har funnet sted. Ei lita jente er blitt kidnappet og holdes fanget. I en del av boka går vi tilbake i tid og får der noe forklaring på hvordan slik handling er mulig. Hva skjuler seg i fortiden til de ansvarlige personene her? Men også framtiden trekkes inn. I bokas sluttscene får vi et tydelig varsel om at det samme kan gjenta seg.
Boka åpner med at lille Mari (7 år) leker på stranda utenfor hytta der hun bor sammen med mora si, Sissel. Faren (em tyrker) har forlatt familien. Mari savner ham. Nå har mora fått en ny venn, advokaten Petter Eliassen. Mari kan ikke fordra denne mannen. Den aktuelle dagen er Petter på besøk hos Sissel. Mens de to voksne befinner seg på soverommet, med nedtrukne gardiner, kommer en mann i robåt inn til stranden. Mari synes han likner på faren og lar seg lokke til å bli med ut i robåten. Etterpå bærer det avsted i en bil, før de ender opp ved en liten hytte langt inne i skogen. Mari har begynt å bli skeptisk, men mannen som insisterer på at hun skal kalle ham ”pappa” fortsetter å lokke. Han fører henne ned i en mørk kjeller. Her blir hun værende i flere år. I hele denne tiden er mannen (hvis navn vi langt senere får vite er Nico) det eneste mennesket hun har kontakt med. I begynnelsen er Mari totalt isolert der nede i mørket. Så lenge hun er trassig og protesterer, er litt mat nå og da det eneste han gir henne. Er hun mer medgjørlig (også når det gjelder de sexbetonte tingene han tiltvinger seg) blir mannen merkbart snillere og utstyrer kjellerrommet med noen av tingene hun ber om.
I mellomtiden har et omfattende søk etter Mari foregått. Man finner noen av klærne hennes ute i vannet og konkluderer med at hun må ha druknet. Moren Sissel er helt fortvilet. Men Petter er der ofte og trøster og tar seg av henne. Etter en tid foreslår Petter at hun skal flytte hjem til ham, i det store huset der ogsæ søsteren hans, Karin, har sin egen leilighet. Etter hvert later det til at de to kvinnene får god kontakt. Underlig nok er de svært like når det gjelder utseendet. Dessuten har de begge lidd samme skjebne. Også Karin har mistet en liten datter i drukning, tror man, men heller ikke her foreligger det sikre spor. Karin selv går rundt og tror at datteren en dag skal komme tilbake. Sissel blir på nytt gravid, og Petter vil gifte seg med henne. Selv om Sissel fremdeles er svært bundet til minnet om Mari, lar hun seg overtale. Da brudebildet av de to kommer i avisen, er mannen ikke sen om å vise det til Mari, med utsagn som: ”Moren din var ikke glad i deg. Hun ville bare bli kvitt deg.” Litt senere kan han også vise henne en notis om at moren har fått et nytt barn, en sønn denne gang. Nå viser det seg at det nye barnet utvikler seg litt tregt og slett ikke er slik faren ønsket. Blant annet ble han født for tidlig, og Sissel hadde drukket en del under svangerskapet. Oftere og oftere lar Petter sin misnøye gå ut over Sissel med slag og spark.
I det følgende skjer det ulike ting som gjør at fortiden til Eliassenfamilien litt etter litt rulles opp for leseren. Faren tiø Karin og Petter var høyesterettsdommer, en mektig mann i samfunnet. Hjemme opptrådte han svært voldelig. Vi hører om to søsken, langt mer bundet til hverandre enn det som er normalt. Og da så søsteren (Karin) forfører den noen år yngre broren (Petter), blir gravid og nekter å ta abort, er megaskandalen like om hjørnet. Men gartnersønnen (Nico) som også bor på eiendommen, har lenge svermet for Karin. Raskt inngår hun et forhold til ham som så blir erklært som barnefaren. Fremdeles er ikke løsningen akseptabel for den mektige og fisefine familien. Nico blir derfor betalt for å holde seg borte. Karin føder datteren Caroline. Det er familiens gartner Ariston som tar med seg den lille jenta. Han holder henne innesperret. Men kort tid etter blir Caroline alvorlig syk og uten legehjelp dør hun. Hva skjer så med liket? Jo, gartneren graver det i all hemmelighet ned i familiens hage og planter blomster over. Disse steller han ekstra pent med. Siden all leteaksjon etter Caroline er forgjeves, konkluderes det med at hun må ha druknet. Karin kan ikke slå seg til ro med denne tanken og venter hele tiden på at datteren skal dukke opp igjen. Og det gjør hun da også på en måte da Sissel en dag gir seg til å grave i det samme blomsterbedet, angivelig for å lage en sandkasse til sønnen. Ved et uhell får Karin et glimt av datterens levninger som kommer til syne. Hun knekker helt sammen. Litt etter finner man Karin hengende i et tre i hagen. Er det selvdrap eller drap? Mistenkelig DNA-funn gjør at Petter blir varetektsfengslet. Så kommer melding om at han har tatt livet sitt på cella.
Funnet av barneliket i blomsterbedet blir også skjebnesvangert for gartnersønnen og hans far. Den sistnevnte sørger for å forsvinne. Også Nico har planer om å gjøre det samme og ta Mari med seg. Før de kommer så langt, faller Mari i kjellertrappa og slår hodet sitt hardt i murgolvet. Likevel klarer Nico å få henne med seg til Hellas. I årene som følger blir Mari værende her og lever et tilsynelatende fritt og normalt liv. Hun har derimot. Totalt mistet hukommelsen etter fallulykken. Til og med det norske språket er blåst bort. Da Mari er ca.19 år, dør Nico. Mari som for lengst har akseptert at hun er datteren hans, arver en slump penger pluss et hus i Norge. Hun bestemmer seg for å reise pg ta huset i øyesyn.
I Norge dukker minnene fra fortiden opp i henne. Hun oppsporer moren uten å gi seg til kjenne. Den nå rike enken har åpnet et kunstgalleri. Da Mari kommer inn i galleriet, er også lillebroren der. Han ser ut til å forstyrre moren i hennes samtaler med kundene, og Mari tilbys å ta ham med ut en tur. Bokas siste ord gir varsel om at hennes plan er å ta ham med tilbake til Hellas og der gi ham et nytt navn. Historien gjentar seg…….
Politiet i denne krimboka spiller en nokså passiv rolle. Det er to etterforskere som arbeider med saken uten å klare å løse den. Den ene politibetjenten har endog vært Sissels ungdomskjæreste. Og han er ofte hos henne for å trøste etter at Petter er død. Det som gjør at vi lesere får innblikk i det som skjedde i fortiden, er først og fremst en dagbok som Karin har etterkant seg. Der får vi også den endelige sannheten om kidnappingen av Mari. Det er i utgangspunktet et bestillingsverk. Og den som sto bak, var Karin – sprekkfull av sjalusi. Fordi det kommer en annen kvinne inn i Petters liv og fordi denne kvinnen har et barn mens hun selv har mistet sitt….
Dette er en sterk historie, kanskje så sterk at den går på troverdigheten løs. Den er oppfinnsom, og logisk greit satt sammen.
