En intelligent og meningsfylt liten bok om radikalisering, et sterkt og ubrytelig kjærlighetsforhold mellom far og datter, og en dialog i brevform som forvarer sine standpunkter om islam og stadig går til motangrep på den andres innfallsvinkler og tolkninger av Koranen. Sjeldent har jeg lest en mer følelsesladet og intens slutt på en bok. Satt som en vond kule i magen lenge etter at siste side var vendt ...
Her er min omtale av Nour, hvorfor så jeg det ikke komme? Linken fører til min bokblogg.