Det er merkelig med denne boka, for jeg var ekstatisk over det kule språket og humoren i begynnelsen av boka og et stykke uti. Så begynte interessen å dale, jeg forstår ikke helt hvorfor. Kanskje humoren ikke lenger hadde nyhetens verdi? Jeg kom halvveis, men tar den nok opp igjen en dag.
Elsker Rick Riordan, alltid nydelig å lese bøkene hans. Gleden ble ekstra stor over at jeg hadde muligheten til å se på ei jente som gikk med orange t-sjorte med trykket "Halv-blood camp" underveis i lesinga.
Jeg har lest en del norrøn mytologi (Snorre, Peter Madsen), og som dette er jo en del av den norske kulturarven. Opplevde derfor denne boken som mye lettere å komme inn i enn de med gresk, romersk og egyptisk bakgrunn. Jeg vet hvordan Odin lærte seg runer, slik at henvisningene i boken bare blir påminninger til kjente historier. Synes spesielt at Loke er godt beskrevet. Forvirringen som han må skape oppleves også fra min side. Det er også færre med i bøkene - noe som igjen gir en lettere oversikt.