Bokelskere.no

En bok etter min smak!

Lite detaljer men mye handling og god underholdning. En 6'er

Rachel ser sitt drømmepar fra togvinduet. Hun spinner opp sin egen fantasihistorie rundt paret. En dag brister glansbildet hun har av de, da hun ser en tredje person sammen med Jess, som hun kaller kvinnen. Kort tid etter blir Jess etterlyst på nyhetene, hun har forsvunnet fra hjemmet sitt.

God bok som er verdt å lese, men ikke så fantastisk som jeg har lest at den skal være ;)

Les hele omtalen her

Spennende psykologisk thriller. Fortellingen skifter mellom tre hovedpersoner og springer mellom nåtid og fortid, noe som gir fortellingen et godt driv. Bra språk og overraskende slutning. Anbefales til de som likte Gone girl.

Ein dag medan Rachel sitt på toget mellom London og Ashbury, ser ho noko som endrar alt for ho. Her står intrigene, den ukjende fortida og ei mystisk forsvinning i sentrum. Denne boka er spanande lesning, og i ein thriller som dette er det er alltid eit godt teikn når eg ikkje føler eg har nokon sterkare mistankte til ein person enn nokon annan. Det gjer at eg heile tida er nyfiken på kven som er gjerningsmannen.
Eg likar måten boka er skriven, korleis dei ulike hovudpersonane heile tida skiftar på å ha forteljarstemma. At boka hoppar mellom fortid og notid er også eit triks som fungerer godt, spesielt fordi det gjer at ein får vite nye detaljar, sakte men sikkert - dette gjer at spenninga varer lengre.

Sliter med å velge mellom 3 og 4 stjerner - kort sagt fordi eg sakna den spenninga som eg normalt sett forbinder med ein thriller. Spenninga kom, men i små doser og med lang tid mellom dosene. Mot slutten tar det seg opp, men det er over ganske fort og det blir liksom litt flatt. Denne boka er underholdende i tørre grad enn "spennende"

Denne likte eg mykje betre enn eg tRudde eg skulle gjere. Eg forventa ein langt meir klisjerik og langdryg bok, noko eg ikkje opplevde dette som, heldigvis.
Ser ikkje poenget med å gjenta handlinga da det finnes så mange bokomtalar allereie. Vil heller berre kjapt nemne kva eg likte, og kanskje ikkje likte,ved boka

Minus:
- eg sleit med å bli kjend med karakterane: foruten Meghan og Rachael opplevde eg dei andre karakterane som "pappfigurer", som nokre flate kulissar eg ikkje klarte å komme innpå.
- tidvis litt vanskelig å henge med på kva som er her og no og kva som er fortid, men dette kan og skyldestvat eg høyrde lydboka og dermed lettare mista oversikten over tidslinja
- eg forsto, eller mistenkte iallfall, ganske tidlig kven som sto bak ...

plussar:
- hovedpersonen er ei original, syntes eg. Alkoholisert, fråskild dame i trettiåra. Eg likar godt korleis vi får eit LITE innblikk i alkoholproblema hennar utan at dette tar over fokuset i boka. Likar også at hovedpersonen ikkje er ein karakter som eg som lesar automatisk "skal" syntes synd på. Slik er det ofte i thrillere og krim, at forfattaren vil at ein skal syntes synd på karakteren. Slik virker det ikkje her. Etter kvart som boka utviklar seg så kjende eg at eg brydde meg om Rachel, men samstundes lot eg meg irritere over behovet hennar for å vere viktig, for p bety noko for saken, for løgnene ... trur likevel at dette er eit veldig typisk menneskeleg preg som mange nok kan kjenne seg litt igjen i, sjølv om dei færreste av oss ville gjort det samme som Rachael.
- eg lot meg sjølv fascinere og underholde over Rachaels betrakningar og fantasier kring "Jess" og kjærasten, samt over heile situasjonen hennar kor ho latar som om hu drar på arbeidet kvar dag

Sånn alt i alt var dette ein underholdende thriller. Spenning, joda, men har lest mange bøker med meir spenning i enn denne. Som underholdning er den derimot midt i blinken. Blir nok ikkje ei bok eg sitter igjen å tenker særleg over. Angrer derimot ikkje på at eg las ho. Sånn midt på treet, må eg seie. Så eg er enig i at denne boka er noko oppskrytt av fleire anmeldare. Samstundes får boka litt vel mykje "tyn" og "refs" , nettopp fordi den av mange blir sett på som oppskrytt

En helt grei bok med en litt overraskende tvist på slutten. Allikevel synes jeg tvisten var spot on på hvordan man skriver en krimbok (ikke at jeg er noen ekspert altså, lang ifra!), så det var ikke så overraskende allikevel.
Gode personskildringer trekker opp til terningkast 4.

En spennende bok om en annerledes kvinne som tar toget daglig. Hun har problemer med å godta at eks'en gikk fra henne og alkoholen er hun avhengig av. Og på toget blir menneskene utenfor observert, og det er spesielt et par som peker seg ut.. Men en dag så ser hun noe annerledes... Hva så hun?

Dørene lukkes, "tuuuut"! Omtrent sånn husker jeg hvordan det var å kjøre tog som liten. En spennende, men dog ubekymret affære som tok oss med til det store utland Sverige en gang på midten av syttitallet. Skal si togturene har oppgradert seg noen hakk siden den gang!
Det kjøres mye tog i Paula Hawkins bok, og det er ikke lite det dagdrømmes om og oppfattes innimellom stoppestedene.
Synsvinkel skifter mellom ulike "jeg"personer, i tillegg til ulike tidsperspektiv, selv om det er Rachel som er hovedpersonen.
Rachel er langt fra lykkelig, hun har mistet jobben, drikker og tenker støtt og stadig på eksmannen Tom, som hun ubeleilig nok ringer og oppsøker rett som det er. Til stor irritasjon og pine for den nye familien hans. Hun sitter på toget og tenker på det som var. Hun kan nemlig se det gamle huset sitt fra toget hun tar hver morgen. I tillegg dikter hun opp en historie om et par som jevnlig kan betraktes fra togvinduet.
Plutselig en dag ser hun noe som stiller spørsmålstegn ved alt. Noe som får henne til å oppsøke den gamle gaten sin, for å oppklare noe om både sitt gamle og nye liv.
Hva var det Rachel så, og har dette sammenheng med henne selv, der hun jevnlig får blackouts og ikke husker hvem, hva eller hvor?
Kjære leser, det er bare å sette seg på lesetoget, for det blir en humpete og spennende ferd, med sporskift og andre uhumskheter som gjør at du bare må bli med videre.
Ankepunktet mitt, slik at boka kun får en firer og ikke fem på terningen en stormfull formiddag i Trøndelag, er at jeg skjønte sammenhengen sånn omtrent midtveis, og det er litt for tidlig.
Men for all del, Paula Hawkins, dette er meget bra! Det var spennende og boka di er absolutt lesverdig. En dæsj Agatha Christie vil jeg si, men absolutt ikke noen Alfred H., så spennende var det ikke.
Men skriv mer, du. Jeg følger deg gjerne videre!

Dørene lukkes, "tuuuut"! Omtrent sånn husker jeg hvordan det var å kjøre tog som liten. En spennende, men dog ubekymret affære som tok oss med til det store utland Sverige en gang på midten av syttitallet. Skal si togturene har oppgradert seg noen hakk siden den gang!
Det kjøres mye tog i Paula Hawkins bok, og det er ikke lite det dagdrømmes om og oppfattes innimellom stoppestedene.
Synsvinkel skifter mellom ulike "jeg"personer, i tillegg til ulike tidsperspektiv, selv om det er Rachel som er hovedpersonen.
Rachel er langt fra lykkelig, hun har mistet jobben, drikker og tenker støtt og stadig på eksmannen Tom, som hun ubeleilig nok ringer og oppsøker rett som det er. Til stor irritasjon og pine for den nye familien hans. Hun sitter på toget og tenker på det som var. Hun kan nemlig se det gamle huset sitt fra toget hun tar hver morgen. I tillegg dikter hun opp en historie om et par som jevnlig kan betraktes fra togvinduet.
Plutselig en dag ser hun noe som stiller spørsmålstegn ved alt. Noe som får henne til å oppsøke den gamle gaten sin, for å oppklare noe om både sitt gamle og nye liv.
Hva var det Rachel så, og har dette sammenheng med henne selv, der hun jevnlig får blackouts og ikke husker hvem, hva eller hvor?
Kjære leser, det er bare å sette seg på lesetoget, for det blir en humpete og spennende ferd, med sporskift og andre uhumskheter som gjør at du bare må bli med videre.
Ankepunktet mitt, slik at boka kun får en firer og ikke fem på terningen en stormfull formiddag i Trøndelag, er at jeg skjønte sammenhengen sånn omtrent midtveis, og det er litt for tidlig.
Men for all del, Paula Hawkins, dette er meget bra! Det var spennende og boka di er absolutt lesverdig. En dæsj Agatha Christie vil jeg si, men absolutt ikke noen Alfred H., så spennende var det ikke.
Men skriv mer, du. Jeg følger deg gjerne videre!