Bokelskere.no

Nok en bok som "prøver" å sjokkere.

På tide å gå videre
Er det en ting jeg er lut lei av er det at nesten alle psykologiske thrillere blir sammenlignet med Gone girl og Piken på toget. Jeg har ikke noe i mot at disse bøkene er likt av andre, men det var ikke noe for meg, til tross for at jeg liker psykologiske thrillere. Nesten alle psykologiske thrillere blir for tiden sammenlignet med disse to bøkene som om det nesten ikke eksisterer andre bøker, og synes heller ikke at Gone girl eller Piken på toget fortjener all oppmerksomheten de får. Det er bare det. Valgte å ta sjansen på denne boka til tross for disse sammenligningene. Jeg synes ikke den er så lik de andre to nevnte bøkene uansett og heldigvis ble ikke disse to bøkene nevnt på omslaget på denne boka, noe den skal ha ros for. Man får nesten lyst til å si: Gratulerer.

Men nok om det. I Jeg lar deg gå blir vi kjent med Jenna Gray på godt og vondt. En tragisk ulykke forandrer tilværelsen hennes totalt, og det er dessverre en ulykke hun må leve med resten av livet. Det var ikke hennes skyld, men likevel er skyldfølelsen stor. Og er det mulig å flykte fra fortiden? Hun gjør i hvert fall et forsøk ved å flytte fra Bristol til et øde sted i Wales. Der prøver hun å leve videre til tross for sorgen og tapet. Hun starter et nytt liv og skaffer seg nye rutiner, holder en lav profil. Det er nesten som om hun har avskåret seg fra omverdenen med vilje og det uten grunn, men mennesker reagerer på sorg på forskjellige måter. Det er ingen fasitsvar på hva som er det riktige å gjøre når man er i sorg og hvordan man skal gå videre i livet etter et stort tap. I mellomtiden, mens hun er i en sorgprosess jobber politiet i Bristol fremdeles med saken og er ute etter rettferdighet.

Hvor er det store sjokket?
Som regel liker jeg psykologiske thrillere og lest noen spennende bøker fra den sjangeren oppgjennom årene, men nå begynner det å bli en stund siden sist. Synes mange blir vel like i formelen og når en finner en formel, kommer andre forfattere med lignende formler istedet for å komme med noe nytt og overraskende. Jeg lar deg gå er en av de bedre bøkene fra den psykologiske thriller sjangeren, men det betyr ikke at denne boka havner på favorittlista av den grunn. Det skal mye mer til. Men grunnen til at jeg liker denne i motsetning fra de andre psykologiske thrillerne jeg har lest i det siste er at den har en mer nøktern fortellerstemme istedet for den hysteriske og paranoide stemmeleien som det har vært mye av i det siste. Denne psykologiske thrilleren inneholder også bedre karakterbeskrivelse og mer dybde i selve plottet. Men den manglen den har som mange andre psykologiske thrillere er at den "lover" et stort overraskelsesmoment og når den kommer, er den ikke så stor likevel, dessverre, men heller det motsatte. Man blir ikke overrasket og sjokkert som man håper når man leser en psykologisk thriller. Man hever ikke en gang et øyenbryn, og da blir det litt stusselig. Ingen dårlig bok for all del, men man skal ikke bli sittende igjen og etterlyse det store sjokket heller og lure på om det var "alt"? Var det dette jeg "ventet på?" Savner noe som sjokkerer, fillerister meg og som setter dype spor med den store avsløringen fordi det er altfor lenge siden sist.

Til tross for at "det store sjokket" ikke var noe sjokkerende i det hele tatt, er dette likevel en god bok på mange andre måter. Den er realistisk i fortellemåten, historien har en del smådrivende partier og man blir godt kjent med karakterene. Så Jeg lar deg gå er absolutt leseverdig. Men som sagt, jeg savner den store "wowfaktoren" når jeg leser en psykologisk thriller.

Fra min blogg: I Bokhylla

En mor og hennes fem år gamle sønn er på vei hjem etter jobb og skole. Moren slipper Jacobs hånd for å stryke vekk noen hårstrå. De er så nærme at de kan se huset sitt, og Jacob begynner å løpe over veien. Ut av det blå kommer en bil i vill fart og på få sekunder er livet til moren lagt i grus.
Etter begravelsen forlater Jenna Bristol uten å fortelle en sjel hvor hun skal. Hun havner i Wales i en liten kystby. Etterhvert kommer Jenna seg på bena igjen og da slår fortiden tilbake...

Thriller til ettertanke.

Du legger ikke denne fra. Veldig spennende.

Vet ikke hva jeg skal si om denne boka, hadde mareritt i flere netter etterpå.

Her kan du lese min omtale av boken. Ekstern lenke.

Jeg blir mer og mer kresen når det gjelder krim, og denne gikk dessverre ikke hjem hos meg. Verken spenningen, språket, plottet eller karakterene traff meg. Rett som det var falt jeg ut av manglende troverdighet og kjedsomhet og jeg hadde mest lyst til å droppe hele boka, og hente frem "Brødrene Karamasov". Men jeg avslutter 99 % av de bøkene jeg begynner på, så jeg fikk med meg den kjisjeaktige slutten.

Orginal ide med bildene av tekst i sanden, en eller to spenningspunkter, utover det forstår jeg ikke andres begeistring.

En av de sterkeste bøkene jeg har lest på lenge. Da jeg var halvveis i boka, leste jeg resten i et jafs, nesten uten å puste. Denne anbefales virkelig!

Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh har en følelsesladet tyngde som få krimbøker kan skryte på seg. Den griper tak i deg allerede i første kapittel. Den er fylt med så mye fortvilelse og sorg at du kjenner smerten fysisk. Boken ble nominert til beste romandebut av Huffington Post i 2015, og det skjønner jeg godt. Clare Mackintosh har skrevet en veldig god psykologisk thriller. Den er allikevel ingen sekser for meg, og jeg skal forklare deg hvorfor. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Jeg lar deg gå

God thriller, leste den i ett jafs :D

Synes boka var treg og ganske flat, helt til jeg kom ca halvveis.. WOW sier jeg bare. Denne boka ble en favoritt. Den sammenlignes med Gone girl og The girl on the train, men synes denne var mye bedre.