Viser 1 til 8 av 8 omtaler
Boken var belysende med sitt perspektiv og lot meg konseptualisere problem jeg har hatt med å sette enkelte ting på plass, var en engasjerende bok som lot meg drive med karakteren etter at jeg over tid ga slipp på mine forutinntatte overbevisninger, og følte meg desto rikere da jeg la boken ifra meg.
Veldig glad eg har lese denne boka! Mange kloke tankar.
Richard har blitt professor emeritus; d.v.s pensjonert. Han har all verdens tid. Kona er død, og de hadde ingen barn. På kveldsnyhetene ser Richard en reportasje om ti afrikanske menn som sultestreiker utenfor rådhuset i Berlin. De har flyktet fra krig og konflikt, og nå vil de bare ha jobb. Livet de lever nå er ikke noe liv. De lever i et vakuum. Richard oppsøker flere av disse mennene. På forhånd har han skrevet ned spørsmål han synes er viktige å få svar på.
Richard vet lite om de afrikanske landene. Hvor på kontinentet ligger de? Hvilket språk snakkes? Hvilken religion utøves?
Mennene gir Richard svar på de fleste spørsmål, og han får innsikt i grusomme hendelser, savn, og drømmer og håp for framtiden.
Interessant bok om den til tider naive professoren fra det tidligere Øst-Tyskland. Den er også et stikk til myndighetene, og deres behandling av flyktningene. Anbefales!
En som som gikk i dybden og som jeg ville lese videre på, uten at den var sentimental! Spennende tema (flyktninger) og slik at jeg underveis googlet ting - og fikk ting å tenke på. DET er til å like!
En nydelig bok som skildrer det vakre og omsorgsfulle ved mennesker, samtidig som det ligger en uendelig håpløshet i bunn. Den handler om nestekjærlighet, grunnleggende behov og om hvordan vi takler vonde tap. Den forteller historiene til de involverte flyktningene gjennom hovedpersonen Richard på en finstemt måte i tillegg til å være full av sitatvennlige uttrykk som som gir en leser frysninger (fordi vi vet at dette skjer i virkeligheten); «Hvor drar et menneske når det ikke vet hvor det skal dra?» og dette: «Den dagen, tror jeg, sier Richard, gikk det opp for meg at det jeg holder ut, bare er overflaten av alt jeg ikke holder ut. Akkurat som på havet? spør Khalil. Ja, i grunnen er det akkurat som på havet.»
En roman som knytter sammen den aktuelle flykningsituasjonen i Europa med historien om det delte Tyskland og klassisk litteratur. Vi følger en professor i klassiske språk fra det gamle øst-Berlin som må gå av med pensjon og som finner en ny interesse da han begynner å intervjue og omgås en gruppe illegale flyktninger. På sitt beste er romanen interessant og klarer å binde sammen de tre elementene på en fiffig måte. Men forfatteren klarer ikke å gjennomføre gjennom hele romanen. Den faller litt sammen som en politisk roman, men helt grei lesning.
Interessant og velskrevet om en tysk pensjonists møte med flyktninger. Les mer her
Sist sett
