Bokelskere.no

Maken til bok med digresjoner skal du lete lenge etter! For en fest denne boka var! Hørte den på lydbok, og det er forfatteren som leser. Det går fort, du må henge med og ikke mist tråden når historien stadig er innom et av mange sidespor! Denne koste jeg meg med! Stakkars Krister..

Hu hei, denne boken var uventet friske saker. En bok jeg bare rasket med meg fra en bokloppis-eske en gang i fjor høst eller var det lenger siden? Uansett, koret av kritikerovasjoner og terningkast seks på omslaget gjorde at jeg tenkte, den der er verdt å myse litt på.

Og jeg fant gull! For øvrig mener jeg... er en fest å lese! Etsende sannhetsord om det meste i tilværelsen pluss tidvis hylende morsom! Et Google-søk vil raskt gi deg kritikernes hyllest til denne perle av en bok. Jeg elsker den og kan bare bistå med min egen hyllest. Løp og kjøp, lån den eller stjel boken! Og les: For øvrig vil jeg blablabla... Du vil takke meg:)

Absolutt ikke noe for meg. Alt er galt, og det er noen andres skyld. Og tittelen?

En herlig, hysterisk morsom bok om Krister som så mange andre mannlige, litterære karakterer bærer preg av den overfølsomme, gamle og kloke sjelen til sin skaper (kanskje?) Ikke- konformistene og "høkerhjernene" som Hamsun kaller dem for, kommer aldri til å skjønne finessen i Kriters vesen, hans nærmest åndsaristokratiske uforsonlighet, den oppspilte rettferdighetssansen, og viktigst av alt - innsikten i mennesket, i menneskenaturen. At det smålige, det perverst enkle og primitive i mennesket, men samtidig det så menneskelig såre egoet, som også han selv lider av, regjerer hele samfunnet... I motsetning til mennesker som bruker sine såre følelser til å drive et samfunn, er Krister utenfor og lever mer og mer inni seg selv, mister sine ytre holdepunkter. Dessverre er det altfor mange forfattere, klassiske som moderne, som tilbyr denne triste enden på historien om kunstnermennesket... (kunstnersjel i en vid forstand)

En skikkelig godbit dette! Om Følelsen av å være utenfor, alene og misforstått.

En sjelden morsom bok, dvs. så lenge vi snakker om det rent språklige. Når det kommer til innholdet derimot, er dette ikke noen festlig bok. Forfatteren formelig leker med språket. Det er flust opp med overdrivelser, med kjente vendinger snudd på hodet, med nylagde ord osv. Fortellermåten består i stor grad av digresjoner Fortelleren er i ferd med å fortelle en historie. Underveis får han assosiasjoner til noe annet som det også kommer en lengre utgreiing av inntil dette sidesporet avbrytes av et nytt sidespor.

Boka handler om mannen Krister Larsen som vi følger gjennom en del år. Han er ærekjær og sta, og siden disse tilbøyelighetene er blandet med en stor porsjon hissighet, går det ikke alltid så bra. Krister Larsen har lang erfaring som elektriker og er breddfull av yrkesstolthet. Men så har han pådratt seg Alvorlige prolapser i ryggen og er blitt ute av stand til å utøve yrket sitt. Gjennom NAV er han blitt omplassert til å være lærer for utlendinger som skal lære norsk. Krister har her ingen formell kompetanse, men er utvilsomt mer velorientert enn gjennomsnittet. Men han har likevel svært liten respekt overfor dette yrket han er satt til å utøve og harselerer i fullt monn over lærere, møtene deres, smisking overfor ledelsen, læreplaner osv. I det hele tatt får alle sider ved offentlig byråkrati gjennomgå i boka.

Krister er gift med Marianne som er anestesisykepleier. En del av boka handler om møtet mellom de to, og tiden da de langsomt ble kjent med hverandre. Dette partiet er nok skildret på en vakrere måte enn resten av innholdet. Krister og Marianne har sønnen Andreas på 11 år. Han har nok arvet farens hissige gemytt, i hvert fall mener skolen hans det og har innkalt Krister og Marianne til et møte Her kommer det fram at lærerne vil ha Andreas utredet. Krister som mener at det er et stort nederlag, går stekt imot. Krister og Marianne har vært på ferie i Roma. Her har Marianne fått lyst på en pergola som hun mener Krister bør få satt opp i hagen. I begynnelsen er ikke Krister særlig villig, men så går det opp for ham at han på denne måten kan slå to fluer i en smekk. For det første kan han blidgjøre Marianne, noe som er viktig siden forholdet deres er inne i en kjølig fase. For det andre kan det ha en positiv virkning på en av elevene hans. Mangomed sliter på skolen, han er den som fungerer dårligst i klassen. Mangomed kommer fra Tjetjenia der han jobbet som møbelsnekker. Nå tilbyr Krister ham jobben med å bygge pergolaen. Skal vi tro Krister, blomstrer Mangomed opp mens han utfører oppdraget og viser en helt ny side av seg selv. Men dette faller ikke i god jord hos skoleledelsen. Det er noe så forkastelig som svart arbeid, og Krister får gjennomgå når skoleledelsen innkaller til møte om saken. Og det verste ved det hele er at marianne helt har mistet interessen for pergolaen så snart den er på plass.

Det surner til mellom Krister og Marianne. Da er Yvonne der. Hun er en kollega av Marianne og har lenge vist en sterk dragning mot Krister som nå gir etter. Boka ender med fortellingen om en ferie i Sør-Frankrike. Familien er invitert av Ole Petter som både er barndomskamerat og nabo. Ole Petter jobber i eiendomsbransjen og har hus på Côtr d’Azur. En kveld drar de to mennene på byen sammen. Det drikkes mye alkohol. Krister får black.out og husker ingen ting før han våkner på gulvet i en campingvogn. I en marerittaktig tilstand vandrer han rundt på et inngjerdet campingområde uten å klare å finne veien ut.

Stakkars Krister Larsen. Naiv, impulsiv, sjølrettferdig og redd. Iblant glimter han til med innsikt og lynskarpe observasjoner, men greier sjelden å bruke dem til noe konstruktivt. "Ikke mitt ansvar, ikke min skyld."

Kristers personbeskrivelser er tidvis hylende morsomme, både når det gjelder framtoning og væremåte. Noen hver kan nok kjenne igjen en del av mennesketypene som får sitt pass påskrevet.

Mange av oss kjenner en og annen Krister Larsen - fra utsida. Kyrre Andreassen viser oss innsida. Nært, sårt og tankevekkende.

Forøvrig mener jeg Karthago bør ødelegges.
Som tidligere elektrofagarbeider med prolaps, var det veldig lett for meg å leve meg inn i denne boka. Denne boka om en elektriker, Krister, på omskolering pga prolaps, med smerter. Smerter har jeg også massevis av, og det smerter litt å lese boka også. Den smerter fordi av og til tenkte jeg at stemma i boka i gitte situasjoner uten filter kunne vært meg selv. Det er bare ei stemme i denne boka. Ei stemme som passer utrolig godt til en slagen mann, med smerter, dårlig tid, og stor tro på seg selv. Boka følger Krister i alt han gjør, formidler tankene hans, bortforklaringene og raseriet hans. Ei tildels artig bok, med et sjarmerende rett på sak språk, uten fiksfakserier, som står veldig godt til hovedpersonenes lynne og språkføring. Kosa meg lenge med boka, men plutselig håpte jeg den var slutt, så da tok jeg en pause, og kosa meg videre. Grunnen til at jeg ble lei var nok at han måtte innom så mye, nesten alle livets faser og med en sånn karikert karakter ble det for meg for mye av det gode, så en innstramming hadde gjort seg.

Nå gleder jeg meg til å lese noveller, også om håndverkere. Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale skal være bra.

Denne boka var overraskende god om den vanskelige integreringen i jobb- og hjemmeliv.

Wow - her ble jeg rett og slett revet med. Vi møter en mann som presenterer livet sitt gjennom en "stream-of-consciousness" som rev meg med inn i denne mannnens tankeverden og logikk. Et sted som både er kjent og ukjent: vi møter en mann som kvier seg for å ta ansvar for sine handlinger enten det er blind vold, utroskap eller falmende kjærlighet. De færreste av oss kjenner aggresjonen som beskrives, men forsøket på å plassere skyld andre steder enn hos seg selv kan vi nok noen og enhver kjenne igjen. Han var en elektriker med stor fagstolthet, en verdensmester og "besserwisser", etter sykdom plassert i et miljø han forakter. Jeg synes det er mange beskrivelser som tar miljøer på kornet. Romanen har en nerve, og tankehoppene flyter godt gjennom teksten.