Bokelskere.no

Dette er en sterk og trist bok. Den handler om en stor tragedie og om hvordan leve videre. Eller kanskje mest om det å ikke klare leve videre. Og den handler om et barn som er født inn i denne tragedien og denne sorgen. Og om hvordan hun skal klare å vokse opp med den bagasjen hun er født med. Dette er første bok i en serie om Marita og jeg gleder meg til å lese fortsettelsen. Pedro Carmona-Alvarez har skapt en bok og et univers jeg fortapte meg i og som jeg gjerne vil lese mer om.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Frå årets 39. bok: "Og været skiftet og det ble sommer og så videre", av Pedro Carmona-Alvarez.
Ein mor fra Norge. Ein far frå New York. To unger sammen i statene. To dødsfall i statene. Flytting til Norge, moren fra Norge og faren frå New York. Drar saman til Noreg, forsøker å flytte i frå sorgen. Får ei ny dotter i Norge. Forsøker å få seg eit nytt liv. I Noreg. Så drar faren tilbake til statene.
Kort oppsummert: Ein oppvekst prega av foreldrenes sorg over søsken ein aldri traff.

Jeg vil kalle dette en "sakte" bok søvn om jeg leste den ut på to kvelder. Ikke fordi den er treg i negativ forstand, men fordi stemningen i boka samt språket gjør at en må ta seg tid til å nyte. Og det klarte jeg, å ta meg tid altså. Og for en noe utålmodig sjel er det er godt tegn på god litteratur. Stort pluss for språket i denne boka! Det kler stemningen og det er kanskje nettopp gjennom denne formuleringsmåten forfatteren klarer å få frem nettopp denne litt trauste og til tider mystiske stemningen jeg opplevde. I tillegg er dette den type språkbruk hvor en jevnlig støter på setninger som er så fine st de må leses én gang til, og setninger som får en til å tenke seg godt om. Har allerede nå kjøpt oppfølgeren: "Bergen ungdomsteater" - og den kommer til å snike seg lang fremover i køen av uleste bøker

En perle av en bok. Kan anbefales på det varmeste.

en trist bok om livet, carmona-alvarez fangerhistorien på en veldig god måte. trist og fint på en gang. for min del er denne boken et langt skritt i riktig retning fra forfatteren som jeg synes var noe uforløst i rust, gleder meg til mer fra den kanten.

Dette er en sterk roman om to voksne mennesker som opplever det verste av det verste, om et barn som må leve med foreldrenes sorg over de døde søstrene hun aldri fikk bli kjent med, og om å prøve å reparere noe som aldri kan bli helt igjen. Det nære forholdet mellom Marita og faren, og den stadig voksende avstanden mellom Kari og Johnny er rørende skildret. Johnny finner en viss glede i musikk, Bruce Springsteen surrer igjen og igjen på platespilleren, og Kari finner ikke glede i noen ting, men tung sminke, trange klær, pub og vodka gjør livet litt lettere å leve. Dette er en sånn bok der man bare venter på det neste triste som skal skje, men samtidig klarer i hvert fall Johnny og Marita og finne såpass mange lyspunkter at det ikke blir fullstendig svart. Så godt skrevet at man får vondt i hjertet på en god måte.

Mye bedre enn Rust

Dette er en brutalt trist og vakker roman. En roman som vil få dere til å holde ekstra hardt rundt kjæresten før dere sovner. En roman som vil få dere til å bruke ekstra lang tid om morgenen med barna. Kanskje dere kommer for seint på jobben fordi dere brukte langt tid på å følge ungene til skolen. Kanskje tar dere en ekstra telefon til foreldrene deres for å høre hvordan det står til.

Mange, meg selv inkludert, har ofte forsøkt å sette ord på hvorfor vi er så glade i de klassiske platene og sangene til Bruce Springsteen. Jeg har hørt mange snakke om Sjefen. Jeg har lest mange bøker om ham. Jeg har sett en bråte filmer. Jeg har imidlertid aldri sett Springsteens evne til å gripe oss bedre beskrevet enn det Carmona-Alvarez gjør i boken.

«Det er som å lese et stort maleri,» mente et av jurymedlemmene da Carmona-Alvarez fikk P2s romanpris for boken i februar i år. Det er en vakker beskrivelse, men jeg synes ikke den stemmer. Boken er som å lese en av de lange og triste Springsteen-sangene. Bokens vondeste partier er like hjerteskjærende som Springsteens vanvittige desperasjonsvokal på "Drive All Night."

En utfyllende bokomtale supplert med Spotify-lister med de aller tristeste Springsteen-sangene finnes på bloggen min

Intens og sår forteljing om eit par og deira familie som vert ramma av ei stor ulykke. Dei sørger på kvar sin måte, så ulikt reagerer dei på det som skjer at dei drives frå kvarandre. Sjølv om det er mykje som går gale for dei, syntes eg dette er ei vakker forteljing om kjærleik - både mellom ektefellene, foreldre/ barn og besteforeldre/ barnebarn. Kor skjørt dette (sam)livet er.
Eg likte det poetiske språket, at han brukar få ord og at miljøet berre blir antyda.
Eg ser fram til neste bok om Marita, forstår at forfattaren har planar om ein trilogi.

En av mine absolutte favoritter!

Nydelig språk. Poetisk. Rytmisk. Trist historie om en ufattelig sorg, et ekteskap som smuldrer opp, en barndom i skyggen av død. To kontinenter- USA og Europa. Om å føle seg hjemme eller ikke.

Dette er en liten perle av en roman på 236 sider. Boka er i tre deler, som tar for seg ungdomstida til Johnny hvor han møter Kari. De får barn, gifter seg, lever lykkelig inntil
tragedien rammer dem. De reiser til Norge og kommer ikke på rett kjøl i samlivet, men får en datter til, Marita. Del tre tar for seg en samtale mellom Marita og Johnny om det som skjedde og hvordan det er nå, en slags fiktiv samtale, en drømmesamtale, jeg vet ikke- et poetisk
grep, noe Marita tenker?

Dette er en sterk roman om den mest bunnløse sorg og hvordan det er å leve i skyggen av sine døde søstre, men likevel med en far som er tilstede for datteren i mye større grad en mora, men som ikke greier mer når det gjelder forsøket på å holde ekteskapet sammen. En far som trøster seg med musikken av den nye superstjerna Bruce Springsteen som også har vokst opp på samme sted som han. Om hvordan han greier å takle sin sorg gjennom nettopp musikken.