Hovedtemaet i boka kan vel sies å være menneskers betydning for hverandre. En betydningen både på godt og ondt, ikke bare mellom mennesker som lever nær hverandre, men også mellom mennesker som aldri har møttes.
Hovedpersonen i boka er kvinnen Billie fra New York. Hun har nettopp flyttet tilbake til storbyen og nettopp til leiligheten der hun selv vokste opp. Billie er delvis avhengig av rullestol etter en rideulykke, men enda verre er en tung skyldfølelse som hun bærer på. Hun hadde en kjæreste. Han dro som soldat til Vietnam og vendte hjem som blind og med amputert fot. Da de så giftet seg, var det mer av plikt enn av kjærlighet fra Billies side. Samlivet dem i mellom ble aldri helt godt. Nå er ektemannen død. Det skal ta lang tid før Billie er i stand til å åpne seg og fortelle om dette.
Da hun forrige gang bodde i New York-leiligheten, hadde hun gjemt kjærlighetsbrevene fra Henry i Vietnam i et skrin. Nå finner hun igjen dette skrinet, men nå ligger det også andre brev der, brev som en ukjent kvinne som har skrevet som svar på Henrys brev. Billie forsøker å finne ut hvem denne kvinnen kan ha vært, men forgjeves. Så dukker et nytt brev fra kvinnen opp. Denne gangen forteller hun hele livshistorien sin. Kvinnen er Hannah. Hun kommer fra en jødisk familie i Bratislava, men ble som barn sendt til Norge for å slippe unna jødeforfølgelsene. I sine unge år drømte hun om en sangkarriere. USA sto da som det lovede landet. Men sangdrømmen gikk ikke i oppfyllelse. Isteden giftet hun seg med en italiener, men ble forlatt. I håp om å finne tilbake til sine røtter vendte hun tilbake til Bratislava som nå sto under sovjetisk styre. Foreldrene var døde, men kanskje levde hennes lillebror. I hjembyen fikk hun føle ufriheten og overvåkingen som folk led under. Hun fikk småjobber i et filmselskap, og også mange venner her. Hun ble angitt av sin husvert, noe som fikk alvorlige følger for andre i filmselskapet. Mange år senere vender hun tilbake til USA, ensom og fortvilet. Det var da hun fant brevene som den ukjente. Det var da hun fant og leste brevene som den for henne ukjente soldaten hadde skrevet. Det ga henne en nt tro på kjærligheten.
Nå forsøker Billie å finne Hannah, hun vil gjerne snakke med henne. Men hvordan finne fram til denne ukjente kvinnen? Her viser det seg at Patti (tolvåringen som bor 2 etasjer over Billie) blir til god hjelp. Også Patti og moren trekkes inn i handlingen med sine problemer. Begge bærer på en stor sorg som de bare lukker inne i seg. Men her skal det bare en kort samtale til fra Billies side. På et blunk er det gode forholdet mellom mor og datter gjenopprettet.
Her er vi inne på en av innvendingene jeg har mot boka. Løsningene virker noe lettvindte og overflatiske. Jeg betviler ikke at en fremmed persons ord kan gi trøst til en annen person som også er i en sårbar situasjon. Fra forfatterens side har dette fungert som et effektivt middel for å binde de ti historiene sammen og skape fortgang i fortellingen. Men i virkeligheten trenger man ikke lese andre folks brev for å finne trøst og oppmuntring. Lesing av bøker, selve litteraturen burde gi mer enn nok av berikelse.
