Bokelskere.no

En av få norske jøder som overlevde oppholdet i Auschwitz, forteller sin historie som er full av grusomheter, men også menneskelig varme og håp. Herman var fast bestemt på å overleve og returnere til Norge, noe han også gjorde som den eneste i familien. Resten var blitt utslettet av nazistene.

En uhyre sterk og viktig leseropplevelse. Nesten umulig å lese uten å ta pauser.

LES denne, den forandrar deg.

Det slår meg at etter å ha lest flere bøker fra holocaust-overlevende, så evner hver og en av bøkene å fremkalle følelser. Enten det er snakk om redsel, takknemlighet, ydmykhet eller sjokk. Jeg har faktisk hatt vanskelig for å sove de dagene jeg har lest lignende bøker, for innholdet har fremkalt angst hos meg. Det romsterer i hjertet og hjernen, og det er det meningen at det skal gjøre. Boka eier tyngde, refleksjoner over det å være menneske, tap, mot, samhold, lidelse og så mye mer. Min generasjon og de som kommer etter har alle et ansvar for å holde oss informerte om tidligere historie, verne om demokratiet, menneskerettighetene osv, engasjere oss lokalt og globalt med mer til. Vi skylder oss selv å dukke inn i historiens mørkeste kapitler, sørge for at det ikke skjer igjen og reflektere over hvor samfunnet vårt er på vei hen.

Ingen fiksjon kan noen sinne komme i nærheten av å beskrive brutaliteten som foregikk i disse grusomme krigsårene. Tånegler som rives ut, kroppsdeler som kappes av, likbæring, og sult så stor at enkelte tyr til kannibalisme er bare noe av det.

Foruten rå beskrivelser av det fryktelige som foregikk, belyses også andre tema og spørmål som menneskelighet, tilhørighet, ansvar, sorg,frykt... Osv... Spørsmålet om hvor mye et menneske kan tåle skrives det en del om, indirekte,og det er et spennende tema. Syntes også det er skremmende og samtidig interessant å tenke over hvordan vi mennesker endrer oss i krisesituasjoner - på en side blir vi ekstremt lojale mot våre medspillere, på en annen side kan vi bli så desperate at innstinktetet overstyrer viljen og moralen. I tillegg til grusomme skildringer av opplevelsene sine og å indirekte ta opp disse (og en rekke andre) spørsmålene, finnes også små innspill med snev av humor og ironi. Til og med litt glede, en sår glede i en uforståelig situasjon.

En av mine favorittscener er den hvor Herman spiller trumpet i orkesteret under julen og de bytter på å ta pauser for å snike seg til matfatet.... Og Herman stapper trumpeten full av potetmos for å kunne spise ut av den. En genial plan, helt til han plutselig beorderes til å spille farfaren... Dette er bare en av mange helt utrolige situasjoner han klarte å komme seg ut av
.

Denne boka burde være obligatorisk for alle å lese. Dette skjedde i krigsårene på 1940-tallet.likevel er dette aktuelt. Dette er noe som ikke skal glemmes. Over seks millioner ble drept... Mishandlet til døden... Seks millioner... Og mer. Og jeg klarer ikke å fatte det. Menneskeverd, menneskelighet, rasisme, nestekjærlighet... Temaer som aldri skal få lov til å miste sin betydning. Temaer som vi dessverre fort tar for gitt, temaer vi ikke tenker på, temaer som angår oss. Temaer som burde angå oss i enda større grad enn hva vi lar det gjøre.

Dette er en sterk og viktig bok. Bør leses.

En meget sterk,(og sann!), historie om en manns kamp for å overleve i de tyske konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. Den er forferdelig og opprørende å lese. Veldig sterk kost for sarte sjeler. Likevel burde den leses. Vi glemmer mer og mer om hvilke grusomheter disse menneskene gikk gjennom i denne mørke perioden. Vi må ikke glemme at ondskapen finnes, og hvor ille menneskene egentlig kan være mot andre medmennesker. Foreldre bør lese boka først og se an om ungdommen er moden nok til å takle en slik lesing. Anbefaler ikke at barn leser denne boken.

Kort sagt; en god bok.