Bokelskere.no

Som vanlig gjør Dan Brown en god jobb, men de siste par kapitlene ble litt strevsomme. Alt i alt en svært god bok, i alle fall for meg. Jeg anbefaler den for alle.

Helt OK, ikke en jeg kommer til å anbefale videre. Forfatteren har det i seg, det å forbløffe og alt som han kommer på å skrive/skildre. Det krever mye fantasi det som er i bøkene hans og det er kult å lese. Likevel var denne boka langtrukken og mye "vas" som lett kunne bli kuttet ut. Og slutten var ikke så utrolig fantastisk dramatisk som det blir lagt opp til.

En av de beste bøkene til Dan Brown. Et veldig aktuelt tema og for en gangs skyld så er jeg glad for at jeg forutså hvem som var den "skyldige". Den begynner veldig raskt og bra, men så demper det litt midt i boken da det blir mye forklaring av kunst (noe som ikke er fult så interessant etter min mening). Så tar det seg opp på slutten igjen.

Tror kanskje Brown har lest boka eller sett filmen "Transcendce"

I lang tid trodde jeg at forholdet mellom meg og Dan Brown var over. Inferno var intet mindre et overlesset inferno av uutømmelig og kjedelig kunsthistorie. Misforstå meg for all del rett, kunst er viktig, - men ikke i de mengdene Brown prøvde å fore leseren med. Jeg var derfor lettere mistenksom til et nytt møte med Robert Langdon.
Okke som, da denne mursteinen lå på ukeslån ved utgangen til biblioteket, så lurte den seg med de andre bøkene på ekte, Brownsk thrillervis.
En framtidsforsker som er tidligere elev av Langdon inviterer sistnevnte til Bilbao og Guggenheim-muséet. Forskeren skal avsløre svaret på de to største eksistensielle spørsmålene menneskeheten har stilt seg gjennom tidene: Hvor i all verden kommer vi fra? Og hvor er vi på vei? Svarene vil slå sprekker i verdensreligionenes herredømme, og før alt avsløres blir alt kaos. (selvfølgelig).
Ulikt de andre som har sine meninger om denne boka, så synes jeg at jakten og alle farene Langdon og hans kvinnelige makker blir utsatt for, er utrolig kjedelig. Det er spesielt slutten som blir interessant, og som gjør at kvaliteten stiger noen hakk. Dan Brown har gjort grundig research, og vet å ta opp aktuelle problemstillinger med en spennende tvist og vri.
Kjære Dan Brown, jeg liker denne boka mye bedre enn din forrige. Du kunne godt strammet inn de mye om og men i jakten på å finne sannheten, mens slutten briljerer. Iskald februarsol glitrer munter i snøen, der terningen viser fire blide øyne.

Og dette er hvordan man skriver en bok! Dan Brown fornekter seg ikke, dette er skrivekunst på høyt nivå. Spenning, historie, drama, gode skildringer, gode karakterer, og en hovedperson jeg har blitt glad i. Jeg trekker bort ett øye på terningen da jeg ikke synes denne kommer opp mot DaVinci-koden og Inferno i spenning og symbolikk, men allikevel en favorittbok og terningkast 5.

En av de bøkene jeg lurer på hvorfor jeg gad å lese ferdig? Kjedelig plott og lite spenning. Masse info om Spania og den katolske kirken hvis det er av interesse.

Likte boka godt jeg. kan være enig i at den kunne vært strammet inn noe, særlig på slutten, men alt i alt synes jeg den var fornøyelig. Les gjerne mer i bloggen min her den som vil

Robert Langdon er invitert til Guggenheim-muséet i Bilbao. Langdons tidligere student ved Harvard, står for innbydelsen. Edmond Kirsch er mangemillionær og meget futuristisk rettet. Denne kvelden skal han avsløre hva han har forsket på. De tilstedeværende pluss milioner andre, skal få svar på to grunnleggende spørsmål; hvor kommer vi fra, og hvor skal vi?
Det hele er spektakulært, men kvelden ender i kaos, og Langdon må flykte. Med seg har han direktøren for muséet, Ambra Vidal. Hun har samarbeidet med Kirsch i måneder, og vet hva de må finne for å kunne avsløre hva Kirsch skulle avsløre. Problemet er at de ikke er alene i jakten, og Ambra og Langdon er mest trolig i livsfare.

Mye roligere tempo i denne boken, men kunne kanskje vært kortet ned noe. Ble faktisk litt kjedelig og omstendelig mot slutten.

Vi vet jo hva vi får av Dan Brown. 50 % spenning, 40 % turistguide og 10 % religionskritikk. Men virkemidlene hans er ganske så utslitte nå. Og språket har aldri vært verre. Man aner jo en viss bekymring når han refererer til Disney-filmen Frost tidlig i romanen. Popcorn-underholdning er ofte artig, men så lettvint tøys som dette slipper selv ikke en trilliardselgende forfatter som Brown unna med. "Inferno" var ikke så verst etter den grusomt kjedelige "The lost symbol", men nå er det på tide å pensjonere professor Langdon. Det var til tider gøy så lenge det varte!

Denne gangen er det katedraler, klostre og museer i Spania som får gleden av det økte besøket en Brown-roman gir, men med tanke på hvor møkka leie innbyggerene i Barcelona begynner å bli av turisme et det ikke sikkert den blir så voldsomt godt mottatt der nede.

Denne gangen viker gamle myter delvis plass for moderne teknologi, og Brown får slått fast at han ikke er en spesielt imponerende science fiction-forfatter. At han flørter med sjangeren er uansett en fin anledning til å minne om at vi lever i en virkelig gullalder av glitrende sci-fi, og at alle bør sjekke ut forfattere som Claire North, Ted Chiang, Christopher Priest, Stephen Palmer og Becky Chambers. Er det krimthrillere du er ute etter bør du heller sjekke ut Jack Grimwood, Oliver Harris og Alex Marwood.