Bokelskere.no

Reisejournalist Lo Blacklock får drømmeoppdraget. Hun skal være med på et luksuscruise til de norske fjordene og skrive om det i reisemagasinet hun arbeider for.

Spennende bok. med en historie som vekker nyskjerrighet og man vil bare lese videre for å forstå hva som har skjedd.

Les hele omtalen her

En bok der spenningen og ubehaget var til å føle på hele tiden. Ikke alt var like interessant, men for meg ble det en bok som det ble vanskelig å legge fra seg, og sidene gikk fort unna.Dette var spennende skrekk/gåte-krim, der alle mysterier blir behørig oppklart.

Kanskje var det opplysningen bakpå boka om at handlinga utspilte seg i de norske fjorder som gjorde meg nysgjerrig, og når framsida i tillegg lokket med ”en gnistrende setting” gikk jeg til lesingen med en viss forventning, men denne ble til en viss grad gjort til skamme.

ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*

Boka handler om den engelske journaliste Lo Blacklock. Hun jobber i et reiselivsmagasin, og nå har hun (fordi sjefen hennes er forhindret) fått anledning til å delta på en luksuscruise som skal gå til de norske fjorder. Den som spanderer det hele er milliardæren Richard Bullmer og hans norske kone Anne. Sistnevnte er svært redusert på grunn av kreftsykdom og deltar i mindre grad i livet om bord. De andre passasjerene på turen er enten pressefolk eller andre rikinger. Like før reisen har Lo hatt et innbrudd i leiligheten sin. Opplevelsen da hun sto ansikt til ansikt med den maskerte inntrengeren har brakt henne ut av likevekt. Også de siste timene sammen med kjæresten Judah forløp heller ikke så glatt som de burde.
Første natt på båten våkner Lo av noe hun tolker som et kvinneskrik fra nabolugaren. Det etterfølges av et plask ute fra sjøen. Lo går ut på balkongen og synes hun ser ute i bølgene. På balkongveggen mot nabolugaren oppdager hun også store flekker av blod. Lo varsler skipets sikkerhetsansvarlige, Nilsson. Han bedyrer at nabolugaren har stått tom, noe Lo bestrider da hun kvelden i forveien snakket med jenta som bodde der. Hun lånte til og med en mascara av henne. Da Lo skal vise Nilsson blodflekkene på balkongveggen, er de borte. Også lugaren er helt ryddet, ikke tegn til at noen har bodd her. Lo beskriver for Nilsson jenta hun møtte. Denne beskrivelsen stemmer ikke med noen av gjestene, og heller ikke med personalet som hun blir presentert for etter hvert. En av de andre gjestene om bord er fotografen Ben Howard som Lo tidøligere har hatt et forhold til. Han kan fortelle at Nilsson går på nervetabletter og kanskje ikke alltid er helt etterrettelig. Lo føler snart at hun ikke blir tatt helt alvorlig. Selv er hun overbevist om at det er en morder om bord og at vedkommende nå også opplever henne som en trussel. Men hvem av de andre passasjerene er det? Hvem kan hun overhodet stole på?
Reisen går så langt nordover som til Trondheim. Der snur båten og vender tilbake mot Bergen igjen. Det har ikke vært internettilkopling om bord, og Lo har heller ikke hatt dekning på mobilen. Derfor har hun bestemt seg for å avbryte turen i Trondheim, og der melde fra til politiet. Men før hun kommer så langt, blir hun tatt til fange og låst inne på et rom. Det har en tid før hun får se hvem som har kidnappet henne. Det viser seg å være jenta fra lugar 10 som hun altså trodde var kastet over bord. Hun oppdager også noe annet. Carrie som jenta heter, har en kroppsfasong til forveksling lik Anne Bullmer sin. I det siste har hun maskert seg som den kreftsyke kvinnen. Carrie er elskerinnen til Richard Bullmer. Han har tatt livet av kona si, noe som for all del må skjules siden den store formuen hans egentlig kommer fra hennes familie.
For øyeblikket har Richard forlatt båten. Carrie går med på å slippe Lo fri nå mens båten ligger ved land. Når Richard kommer tilbake, vil han tro at Lo har overmannet Carrie. Men før Lo kommer seg vekk, hører hun at Richard er tilbake. Hennes eneste mulighet blir å kaste seg ut i vannet og svømme til kaia. Men faren er likevel ikke over. Hun kommer seg fram til det lokale hotellet. Direktøren er en venn av Richard og fester ikke tillit til Lo som nå opplever at også politiet er på jakt etter henne. Etter noen strabasiøse døgn på flukt blir hun til slutt funnet av en bonde, som riktignok ikke kan forstå engelsk, som hjelper henne videre. Vel hjemme i England får hun høre om likfunn i sjøen. Alle har trodd at det var henne det gjaldt. Også en druknet mann er blitt funnet. Dette viser seg å være Richard Bullmer.
Boka er svært lettlest. Handlingen er enkel, til tider heller banal. Særlig i begynnelsen er det mye prat om trivialiteter som klær og sminke. Det som holder spenningen oppe, er innslag på slutten av hver av de åtte delene som boka består av. Her får vi utklipp fra pressen og andre sosiale medier som peker mot en langt mer truende utgang enn det Lo selv oppfatter.

Dette må være en av de dårligste bøkene jeg har lest. Plottet er for dumt og jeg må innrømme att jeg skummet gjennom det meste. Styr unna!

Klaustrofobisk.
Ikke helt overbevisende plott, og litt vel mye omstendelig og langtekkelig i perioder, mange personer å holde styr på, og med litt for mye plapring om sminke og klær. Skrivestilen var ikke helt min greie.
Litt spenning før slutten, den mest klaustrofobiske delen.
Jada, jeg leste den ferdig, - omsider.

Forsåvidt en spennende bok, men absolutt ikke like god som Ruth Wares første "I en mørk mørk skog". Ble etterhvert litt langtekkelig, men likevel intrikat nok til at jeg leste den ut på et blunk for å se hvordan det gikk til slutt.

Litt for lang, men ganske underholdende. Litt thriller, litt Agatha Christie-aktig med luksusbåten og litt dameroman med detaljerte skildringer av kjoler og sminke. Fin lydbok å strikke til.

Lydbok. Intens thriller. Klaustrofobisk så det holder. Jeg heiet på hovedpersonen Lo, som er både sympatisk og unnvikende. Fokus er på hovedpersonen og det er lett å henge med, selv om det er et stort persongalleri. Jeg hadde store forventninger til slutten, med syntes ikke den helt holdt mål. Hovedpersonens modning er kanskje det mest interessante i boka. Alt i alt en bok/lydbok jeg vil anbefale. Stilen minner litt om Flink pike av Gillian Flynn.

Leste "I en mørk, mørk skog" tidligere i vår, og synes den var helt ok. Dessverre mangler "Kvinnen i lugar 10" litt av den spenningen ovennevnte bok hadde. Jeg synes handlingen er platt og jeg klarer ikke å få noe forhold til noen av karakterene i boka. En av flere krimbøker jeg synes blir "hypet" opp i diverse medier, og som dessverre ikke innfrir. Enkel underholdning, og en grei nok som lektyre på strandsenga eller på reisen, dersom man vil ha en lettlest bok som ikke krever all verdens konsentrasjon.

Det tok litt tid før det tok av for meg med denne boka, men da det først skjedde klarte jeg ikke å legge den fra meg! Det må vel kalles en sjeldenhet i dag at en krimroman, eller roman generelt, har bare en handling, men det har altså denne. Ikke to separate samtidig som veves sammen til slutt, eller at noe som hendte for 50 år siden veves sammen med noe som skjer i dag. I tillegg er den skrevet i jeg-form, noe som gjorde at det tok litt tid før jeg kom helt inn i den. Men den ble etterhvert mer og mer spennende og til slutt klarte jeg ikke å legge den bort som sagt. Anbefales!