Denne boka ga meg ingenting. Jeg synes begge tidsepokene var like intetsigende og lite interessante, jeg synes ikke jeg kom under huden på hverken mor eller datter, og jeg synes historien(e) i seg selv var kjedelige, forutsigbare og klisjeaktige.
Terningkast 1.
Denne boken gikk trått, og på et tidspunkt holdt jeg på å droppe helt ut. Jeg likte starten og historien i fortid ga meg lyst til å lese videre, men når det begynte å veksle med nåtid fant jeg denne delen langt under pari. Skulle tro det var to forfattere som hadde hver sin del. Alt i alt ble det en treg opplevelse.
Ut av skuffelse og irritasjon er jeg fristet til å gi denne boken en treer, men i og med at jeg likte store deler av den får den likevel en firer. Det var slutten som skuffet meg, den føltes opplagt og samtidig litt brå, jeg satt igjen med en følelse av om dette virkelig var alt? Jeg hadde gjettet plottet for lenge siden, synes ikke forfatteren burde hintet så mye til plottet tidligere i boken. Boken begynner med å fortelle om en kvinne med to barn i 1940, under krigen. Gode skildringer, og en spennende historie. Men, så etter hvert, blir vi presentert nye karakterer og handlingen er lagt til 2012. I denne overgangen synes jeg historien blir mer klisjé og at karakterene ikke er like interessante. Videre i boken skifter, som i så mange andre bøker, handlingen mellom disse to historiene. Jeg synes historien som starter i 1940 både er mer spennende og bedre skrevet. Selv etter at jeg skjønte plottet, leste jeg videre, men bare på grunn av denne første historien. Jeg håpet at jeg kanskje hadde tatt feil, og at det likevel ville være noe som overrasket meg, men det var det dessverre ikke. Ikke noen stor leseropplevelse, men en grei og lettlest bok. Av og til er det akkurat det man trenger.