Bokelskere.no

Sterk, uhyggelig, og underlig nok lett på samme tid. Umulig å legge fra seg, selv om det går kaldt nedover ryggen på meg når jeg leser. Jeg begynte å lese Tore Renberg i høst, og han har raskt blitt ny favorittforfatter!

Denne slukte jeg! I løpet av en liten helg, var måltidet over, men ettersmaken sitter i fortsatt. Jeg er Renberg-fan!

Du er så lys, Tore Renberg
Det er Jørgen som fortel, på nynorsk. Renberg har skifta språk, og Renberg på nynorsk, når kulissene er på Vestlandet;
Ja, that make sense, for å seie det sånn - på nynorsk.
Tilbake til Jørgen, og familia, og naboen, kollegaene, fotballpreik og Steinar. Ja, han Steinar ja, han er litt av en skrue. En som gjer utruleg mykje av seg; han er litt over alt i heile boka. Steinar er en sånn magnet han, en som folk legg merke til. Særlig naboane legg merke til han, men ingen har full oversikt over sine naboar - sånn er det. Det er også sånn at når vi ser noko vi blir opptatt av, vil vi vite meir og meir, og når vi ikkje kan sjå alt, berre fragmenter, ja da skaper vi båre egne bilde for å få ei forklaring. Kjenner du naboane dine?
Kjempefengande bok, ein thriller, med ei skummel stemning som kryp og brer om seg frå perm til perm.
Les sjøl - dette er god vare.

Denne gjorde vondt. Virkelig vondt. Spennende som en thriller, grusom som en horror og vakker som en sart kjærlighetsroman. Herlig gjenkjennelig i hverdagsbeskrivelser og -kommunikasjon. Gjenkjennelig også i sjokkbobla. Tore Renberg skriver historier jeg tror på og kan relatere til. Tettpakket og brutalt enkelt og direkte om opptil flere tabutema. Denne romanen er etter min mening et høydepunkt.

Det var etter at jeg så bokprogrammet til Brenner på NRK der den alltid energiske, engasjerte og utadvendte Tore Renberg fortalte om sin nye roman Du er så lys, at jeg bestemt meg for å lese den. Jeg har lånt romanen på 268 sider av biblioteket.

Jeg lurer alltid på, og særlig etter de diskusjonene som har vært i media den siste tiden, om det er noe selvbiografisk i romanene jeg leser. Steinar, som er grunnlaget for historiens eksistens, er som Tore Renberg energisk og utadvendt. Men i dette intervjuet med Dagbladet om romanen, som han beskriver som en skikkelig vond bok om mistenksomhet, svarer Renberg på spørsmålet «Det er mye mørke der og. Hvor har du hentet det fra?»:

«Fra et ubehagelig nært sted. Jeg dikter nesten aldri opp kompliserte ting å skrive om, denne gangen er det mennesker jeg må beskytte som gjør at jeg ikke vil snakke om det.»

Jeg opplevde ikke Du er så lys som en dyster bok selv om den har en alvorlig undertone. Den var spennende og det var fornøyelig bl a når familiene til ekteparet Jørgen og Vibeke ble beskrevet. Mange ulike mennesketyper. Men vi ser mennesket utenfra, som den nye naboen til Jørgen og Vibeke, Steinar, er et typisk eksempel på.

Jeg avslutter med å sitere fra første side i romanen – det synes jeg er beskrivende for romanens innhold:

«HAN KOM HARDT inn i livet vårt, det er slik eg tenker på det. Det
var ikkje greitt, alt i alt, det har skapt mykje uro og like mykje
vondt, og vi står mørkare igjen, ikkje lysare, sidan det heile
begynte.
Han hadde eit gneistrande blikk og eit smittande humør, den
eldste son min kalla han ein gong eit stjerneskot, det har eg aldri
gløymt. Han var eit av desse vakne menneska som spreidde latter
rundt seg og ei kjensle av at alt kunne hende. Du fekk liksom
trong til å gjere noko etter at du hadde vore i lag med han. Male
ein vegg, grave ei grøft, ta i eit tak.
Han fekk arbeid som fastlege på denne litle plassen vår, han
var i slutten av 30-åra, slank og godt trena. Han blei fødd på den
andre kanten av landet, i ein mellomstor by eit par timar sørvest
for hovudstaden, og han brukte å seie, med eit smil, at det var
kjærleiken som flaug han til bygda; kva elles skulle få ein mann
til å dra så langt vekk heimanfra?
Han heitte Steinar og blei naboen vår 13. mars 2014. Først var
det ei glede, det kjende vi alle, som om ein god og forbløffande
varme hadde slått rot like ved huset vårt, sa gjekk det over i ei bølgande
uro, for det falda seg ut ein forbanna katastrofe.»

Omtalen er kopi av et innlegg på bloggen min er

En av de sterkeste norske romanene jeg har lest i år. Fornøyelig, spennende, sterk, tragisk. les gjerne mer i bloggen min :)

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Tore Renberg er en gudbenådet forteller. Dagligdagse og tilforlatelige hendelser og gjennomsnittlige hverdagsmennesker blir til skjær magi i pennen til denne forfatteren. En lett slentrende stil med umiskjennelige renbergske brå kast slynger deg fortumlet avgårde, som på ei elv, med lange rolige partier der du driver deilig bekymringsløst omkring for så plutselig å komme i et vilt stryk du ikke vet om du vil komme helskinnet gjennom. Jeg koser meg glugg ihjel, humrer og ler når han leker med personene sine, for så like etter å sitte med en hard klump i magen og tårer i øynene. Mesterlig, Tore Renberg!

Leste "Du er så lys" på en dag og grein som en liten unge. Klarte ikke legge boka fra meg. For et mesterverk av ei bok! D er sånne bøker som gjør at jeg har lysst å bli forfatter. Sånne bøker som får deg til å sitte igjen å tenke!
Tore Renberg: du er et geni av en mann!!!

Frittstående roman som ikke handler om Jarle Klepp eller Hillesvågsgjengen.

Tore Renberg leverer som vanlig. Jeg likte denne boka veldig godt. Den var intens til siste slutt, velskrevet og ga meg mange tanker. Hva vet vi om andre mennesker? Hvordan griper livene våre inn i hverandre?