Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Fra naiv lykke til stille desperasjon.

Åpningen er så romantisk som man kan ønske seg: Jeanne på 17 år slipper ut fra et langvarig klosteropphold. Nå er det bare å glede seg over friheten på familiegodset og vente på en kjekk ung mann å forelske seg i.

I denne naturalistiske roman skal situasjonen raskt endre seg. Jeanne virker fullstendig uforberedt på hva som venter henne i livet, ikke minst fra ektemannen. Hun er naiv og kunnskapsløs. I tillegg er hun svært følsom og reagerer med en tåreflom når noe går henne imot.

Men forfatteren vil mer. Det er kvinneundertrykking over en bred skala som holder Jeanne nede. Den virker så ødeleggende på karakteren hennes at jeg på et tidspunkt hadde mistet alt håp for henne. Tiden er den reaksjonære perioden etter Napoleons fall (såvidt nevnt). Det går egentlig mest utover aristokrater som ikke behøver å leve av eget arbeid, men er bundet av konvensjoner. Likevel gir avslutningen et glimt av håp for Jeanne. Livet er når det kommer til stykket ikke det verste man har.

Maupassant skriver overraskende direkte og jordnært også om seksuelle forhold. Hans negative syn på adelen og det katolske presteskapet vises tydelig. Sant å si er det bare blant vanlige folk at han finner dugelige og rause karakterer.

Romanen fra 1883 ble nylig oversatt til norsk. Anbefales!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Tine SundalMarenSiri Ann GabrielsenKarin BergSynnøve H HoelPiippokattaKirsten LundLeseaaseAstrid Terese Bjorland SkjeggerudKristin71Odd HebækRoger MartinsenJarmo LarsenBente NogvaIngvild STanteMamieSigrid NygaardAnniken LTorHarald KLene AndresenHeleneErlend Rødal VikhagenRisRosOgKlagingWilliam BillisonMonaBLBeate KristinEivind  VaksvikTone HDemeterTrude OmaToveDolly DuckAvaRandiAElisabeth SveeJoannHilde H HelsethStine SevilhaugKathinka Holden