Bokelskere.no

Audrey har måtte slutte på skolen og går til psykolog på grunn av sosial angst. Hun går med mørke solbriller fordi hun ikke vil se noen i øynene, og hun snakker ikke med noen andre enn familien sin. Det høres ut som en mørk bok, men den er faktisk veldig morsom og underholdene. Broren til Audrey er lidenskapelig opptatt av dataspill, og han har store ambisjoner om å vinne en dataspillkonkurranse med laget sitt. Moren har ikke noe forståelse for dataspill og mener at han må være avhengig. Hun kaster faktisk den bærbare datamaskinen hans ut av vinduet! Audrey kommer i kontakt med en av brorens venner. Først skiver de bare lapper frem og tilbake siden hun ikke klarer å snakke med noen andre enn familien, men etter hvert vokser ett vennskap frem. Kjempefin bok om livets opp -og nedturer.

14 år gamle Audrey har fått en alvorlig angstlidelse etter en hendelse på skolen. Hun tør ikke snakke med fremmede, hun tør ikke gå ut alene i offentligheten og for å skjule øynene sine går hun med mørke solbriller inne. «Audrey ut av mørket» handler like mye om familien til Audrey, som Audrey selv. Det er en pussig familie hun har – broren Frank er, i følge deres Daily Mail-avhengige mor, avhengig av dataspill. Faren hennes prøver å lure seg unna en hver konfrontasjon, mens lillebroren Felix bare er søt. Sentralt i boken er likevel Audrey og hennes angst. Vi får stadig små hint om hva som ligger bak lidelsen, men det kommer aldri fram hva som egentlig har skjedd. Det synes jeg var litt irriterende og forstyrrende, for kunne vi ikke bare fått vite det?

Boken starter med at Audreys mor skal til å kaste brorens PC ut av vinduet. Etter dette får han spilleforbud, og oppmuntres stadig til å finne på andre ting. Likevel fortsetter han å få besøk av en kompis fra spillelaget sitt, Linus. Med bittesmå skritt klarer han å nærme seg Audrey, og hun faller pladask. Med Linus i livet sitt klarer hun ting hun ikke trodde var mulig igjen. Gå på Starbucks for eksempel… Takket være Linus og terapeuten dr. Sarah klarer Audrey sakte men sikkert å reise seg igjen.
Jeg synes Sophie Kinsella har skrevet en fin ungdomsroman. Den er lett og morsom i skrivestilen, slik alle hennes bøker er. Det er positivt at hun setter fokus på psykiske lidelser, men jeg skulle ønske at hun hadde gått enda mer i dybden på dette, gjerne med en konkret diagnose. Psykiske problemer er alltid vanskelig for utenforstående å forstå, men jeg synes Audreys angstlidelse blir beskrevet godt opptil flere ganger, med en dose humor og selvironi. Til tider synes jeg det ble litt i overkant mye om broren Frank, men han er et morsomt tilskudd i en bok med et alvorlig tema.

Utrolig søt og morsom, til tross for at den omhandler et alvorlig og viktig tema.