Dette var en utrolig spennende bok og helt fantastisk lest på svensk av Angela Kovacs. En slik psykologisk thriller som jeg liker. Det ante meg nok hvilken vei det bar når det nærmest seg slutten, og jeg fikk riktignok bekreftet hvem forbryteren var. For det skjer forbrytelser i denne boka, det kan jeg røpe, men hva og hvem er ganske så uklart og forvirrende en lang stund. Her er mange tråder og mange som kan ha noe å skjule, og stakkars Rachel med sin alkoholisme og blackouts, samt nitidige innblanding går heller ikke fri for mistanker. Boka er bygd opp med tre kvinners fortellerstemmer, hovedperson Rachel, Anna og Megan, og livet kretser rundt deres menn og eks-menn. Anbefales på det sterkeste! (svensk på lydbok er ikke noe problem, det er faktisk nydelig å høre på).
Og til dere som mener denne er litt lik Gillian Flynns Flink Pike, så er jeg ikke enig i det. Denne er bedre og litt annerledes. Jeg fikk mer assosiasjoner til Watsons Før jeg sovner, faktisk.
(hørt på lydbok, Storytel, svensk utgave)
Litt langdryg. Spenning mot slutten, men jeg ønsker faktisk litt mer driv i en krim.
Velskrevet og underholdene krim for deg som likte feks Gone Girl. Måten handlingen beveger seg mellom nåtid og fortid, og mellom de ulike hovedpersonene fungerer veldig fint. Og selv om avslutningen kanskje ikke er så veldig elegant, så er den allikevel tilfredsstillende. Og jeg vil garantert lese neste bok fra Hawkins.
Denne romanen av Paula Hawkins handler om Rachel som er i en tung fase av livet. Hun drikker for mye og for ofte, og hun har en tendens til å gjøre dumme ting i fylla. Som å trakassere eksmannen Tom og hans nye kone Anna. Rachel tar toget til jobb hver dag, og det stopper rett utenfor hennes gamle nabolag. Hun observerer beboerene og lager historier om dem i fantasien. En dag ser hun noe som opprører henne veldig, og som skal vise seg å være av stor betydning på flere måter.
Jeg likte denne romanen godt, spesielt syns jeg hovedpersonen Rachel, med sine hukommelsestap etter nok en kveld med tung drikking, er troverdig og velfungerende i plottet. Alkoholismen hennes er på ingen måte glorifisert, slik normen er med alkoholiserte krimhelter. Hun framstår heller som patetisk men sympativekkende i sine klønete forsøk på å medisinere seg selv bort fra den vonde virkeligheten hun er fanget i. Alle karaktererene er desverre ikke like godt utviklet, men de gjør for det meste jobben sin.
Jeg leste denne boken mer som en roman om misbruk og vold i nære relasjoner enn en kriminalroman. Ja, vi har en mystisk forsvinning, men jeg følte at drivkraften hvilte mer på hvordan flere av karakterene på forskjellige måter og med forskjellige motiv manipulerer og mishandler seg gjennom livet. Slutten er dessverre svak og forutsigbar etter mitt syn, og den nøster ikke opp alle trådene skikkelig. Det er en spennende oppbygning mot et klimaks, men det smeller aldri skikkelig.
Til tross for en underutviklet avslutning syns jeg The Girl On The Train var en svært fornøyelig leseropplevelse, og jeg leser gjerne flere romaner med svake men sterke Rachel som hovedperson.