Handlingsmettet, er utvilsomt den riktigste karakteristikken av denne boka. Etter hvert blir det så mye utspekulert som skjer at handlinga mister enhver troverdighet. Ikke desto mindre er boka godt skrevet og greit bygd opp. Det er en bok man helst vil lese i ett strekk, noe som vanskelig lar seg gjøre siden den er på hele 636 sider.
Hovedpersonen i boka er politietterforsker Fabian Risk. Han har vært ansatt ved stockholmspolitiet, men har nettopp flyttet med familien (kone og to barn) til Helsingborg. Fabian er utrolig tøff, tåler det meste han blir utsatt for og har en fabelaktig intuisjon. Han går ofte sine egne veier, uten tillatelse fra overordnede. Det tar ikke lang tid før han blir suspendert fra den aktuelle saken. Men det hindrer ham ikke å jobbe videre på egenhånd.
Fabian har ikke før ankommet sin barndoms by, Helsingborg, før helvetet bryter løs. En sløydlærer blir funnet drept på sløydsalen. Han har fått begge hendene avkappet. Ved siden av liket ligger et gammelt klassebilde av en niende klasse. Ansiktet til den døde er krysset over på bildet. Denne mannen gikk i sin tid i samme klasse som Fabian Risk. Politimannen huker ham som klassens store plageånd. Sammen med en kamerat mobbet han til stadighet særlig en av medelevene. Den nå døde mannen var kjent for å slå løs på folk med sine steinharde never, mens kameraten hans brukte føttene for å lemleste sine ofre. Det tar ikke lang tid før også denne siste blir drept, og nå er det føttene som blir ramponert. Det er nærliggende å tenke seg at det her er mobbeofferet som vil ta igjen, hevne seg på sine plageånder. Men denne teorien viser seg å ikke holde for mobbeofferet blir også funnet død, liggende på en glassplate der an langsomt blir stekt til døde. Da liket er bitt fjernet, kommer det til syne avtrykk av et menneske på mosen. Sammenholdt med klassebildet ser man noe interessant, bak klassens mobbeoffer kan man så vidt skimte toppen av en annen elev- han er nærmest usynlig på bildet. Ingen av de spurte i klassen kan huske denne eleven. Gransking av gamle skriblerier på skolens dovegger blir igangsatt. Der dukker flere ganger signaturen ”D.U.” opp. Kan dette henspeile seg på ”Den usynlige”?
Etterforskningen har også tråder til Danmark. Dey gjelder bl.a. en bil som morderen har etterlatt seg på en bensinstasjon. En dansk politimann står klar da drapsmannen kommer tilbake for å hente bilen sin. Men det går galt, i stedet for pågripelse må to uskyldige bøte med livet. En dansk politisjef blir hengt ut på verste måte i boka der han stikker kjepper i hjulene for politikvinnen Dunja Hougaard ( som ser ut til å ha et svært godt øye til Fabian Risk).
Flere og flere av elevene fra den gamle klassen blir funnet drept. Det ene drapet mer finurlig utført enn det andre. Nå haster det å få stoppet galskapen for det ser ikke ut til at morderen gir seg før hele klassen er utryddet, og politiet har ikke nok ressurser til å beskytte de som fremdeles er i live. Disse gjenværende blir som eneste løsning plassert på feltsenger i politiarresten. Endelig er det en forhenværende elev som husker navnet på ”den usynlige”. Men før politiet er klare til å gripe ham, har han kidnappet sønnen til Fabian Risk (en mutt og asosial tenåring som tilbringer all fritid på gutterommet og som har påført faren tonnevis med dårlig samvittighet). Det tar flere dager før Fabian i det hele tatt oppdager hva som har skjedd med sønnen. Da marerittet går opp for ham, blir selvbebreidelsene enda heftigere. Nå har morderen virkelig taket på ham. Lystrer han ikke, er det over og ut med sønnen.
Da alle gjenlevende fra klassen samles i arresten for å bli beskyttet, er morderen en av dem. Hans plan er å gjøre ende på dem alle i løpet av den første natten. Til det har han klart å smugle med seg en giftsprøyte. Han lykkes delvis, men så slår Fabian Risk til og setter morderen ut av spill. Til alt hell blir også sønnen hans funnet i aller siste liten, innesperret i en gammel bakerovn i kjelleren i det nye huset deres.
Egentlig er det langt mer som skjer i boka enn det som kommer fram her. Mengden av dramatikk og oppfinnsomhet sprenger enhver troverdighet. Leseren kan ikke annet enn å se på dette som en ellevill eventyrfortelling.