Bokelskere.no

Denne boken har stått i hyllen lenge. Jeg er glad jeg endelig tok den frem. Boken tar utgangspunkt i en enkel fiskehistorie, men inneholder et utall avstikkere - anekdoter og fakta - som driver handlingen fremover. Boken oppleves først og fremst som en kjærlighetserklæring til havet og naturen. Strøksnes er en forteller av rang.

Hvem kunne trodd det var så fengende å lese om havet og fisketurer? En lettlest og annerledes bok.

God sakprosa.

Morten Strøksnes er glad i å fiske, og han er glad i å fortelje. Når ein då har skriving som levebrød kan det virke som ein god ide å skrive ei forteljing om ein fisketur. Og når fisketuren er av det smått spektakulære slaget så kan det lett bli ei god bok utav det. Og det blei det.

Håkjerringa er ein ganske stor fisk som lever på djupna i Nord-Atlanteren. Der tek den livet med ro, og det har den tid til for den kan bli fleire hundre år gamal. Og sidan den smakar fælt, ja, rett og slett er giftig, så treng den stort sett ikkje om å uroe seg for å bli fiska. Men ein og annan finn på at dei skal prøve å fiske den likevel, om ikkje anna enn så fordi det er vanskeleg. Og det er gjerne nettopp derfor Strøksnes og kameraten Hugo Aasjord vil prøve å fiske den.

Som undertittelen antyder så gjeng det ikkje på første forsøket. Ikkje på andre heller, enn seie det tredje. Men om det lukkast eller ikkje blir etter kvart ikkje så viktig, for fisketuren er nesten som eit påskot til å fortelje om havet, og om kystkultur. Og her pøsast det på med interessante faktaopplysningar, kuriøse anekdotar og nydelege natursklidringar, alt med varierande relevans for sjølve fisketuren.

Jau, boka var god og underhaldande. Og opplysande. Eg måtte slå opp i wikipedia ein del gangar, samt Google Maps, Streetview, etc for å sjå scenene for meg og suge til meg meir av stemninga. Nei, eg blir nok aldri noko båtmenneske eller noko til fiskar. Men det er moro å lese om andre som har glede av det.

Lesefest!

Jovisst er dette en saftig og fuktig havbok. Men den er også, på en litt subtil måte, en bok om vennskap. Anefales også av den grunn.

Meget bra bok. Her klarer Morten Strøksnes å få inn i historien masse interessant informasjon om havet og kystkulturen.

Fortelling om forsøk på å fange ei håkjerring i havet utafor Skrova, innvevd i et vell av populærvitenskapelige opplysninger/fakta om mange ting/emner, fisk, redskaper, havstrømmer, Lofoten, vær og vind og mye mer. For meg ble det litt i meste laget av dette stoffet, på bekostning av "den røde tråd," selv om det var interessant nok i seg selv.

Overraskende altoppslukende

En fin bok som ga meg mye. Jeg leste boka i små perioder innimellom annen lesing, og her var det mange underlige krumspring . Det hele begynner med en helt konkret oppgave som ender opp i en betraktning langt bortenfor oppgaven, og så helt nye betraktninger langt vekk fra den første. Men det var bestandig en rød tråd som det ble verdt tilbake til. Dette var nesten som mine samfunnsfagstimer, det er bestandig ett tema, men hele tiden kommer det tanker ut fra et ord i teksten eller en kommentar fra en elev, og så var vi ute og vandret i den videre verden og kunsten ble ofte å finne tilbake til dagens tema. Mye "unødvendig kunnskap" ble lært, som krydder i hverdagen, ikke helt nødvendig, men du verden hvor tamt alt blir uten krydder.
Slik er det også med Havboka. Her er det utrolig mye av det vi ikke trenger å vite, men allikevel er det som krydder og beriker oss.
Det er mange som har skrevet kommentarer til boka og den har fått høye terningskast. Tidlig i boka var jeg klar over at dette ville bli en ren sekser. Litt utover i boka ble jeg litt i tvil og at en femmer ville være det mest riktige, en sekser bør jo være helt perfekt. Men etter en del grubling ble det en sekser likevel.