Her har vi en lettbeint, men grundig fagbok om menneskenes jakt på udødelighet. Vi begynner med greske, egyptiske og mesopotamske guder som hadde udødelige kropper og kunne ha samkvem med vanlige dødelige, ofte til stor fare for de utvalgte menneskene. Noen få utvalgte kunne gjøres udødelige, eller de kunne gjøres guddommelige og deretter dødelige igjen, eller de kunne først dø og deretter hentes til evig liv av gudene. For å oppnå evig liv kunne man reise langt og til spesielle steder eller innta spesielle ting, som epler fra Edens hage eller alkymistenes mystiske drikk. Noen ble dømt til evig vandring og var udødelige mot sin vilje, som den evige jøde eller den flyvende hollender. Med kristendommen kom dessuten noe nytt: alle troende ble lovet evig liv, ikke bare noen få utvalgte. Vi får høre om frykten for hva som kunne skje under gjenoppstandelsen hvis kroppen din hadde blitt ødelagt på noe vis. Vi får beskrivelser av norrøne dauinger og middelalderens alkymister, hele veien til vår dagers zombier, vampyrer og kyborger. Og vi kan lese om dem som håpefullt fryser ned seg selv i håp om at framtidas vitenskapsfolk kan hjelpe dem å leve videre.
Litteratur og sagn, film, TV og vitenskap –rikholdige kilder flettes sømløst inn i teksten og gjør dette til en veldig interessant vandring gjennom flere tusen års kulturhistorie. Tonen kan kanskje virke litt uærbødig, men jeg synes det passer bra. Og forfatteren er ikke uten sympati for denne fellesmenneskelige streben, selv om man neppe får større tro på evig liv etter å ha lest Udødelighetens historie.