Bokelskere.no

Jeg vet ikke helt om stilen kler Nesser helt - han har levert adskillig bedre tidligere. Det blir litt for mye "hundreåringen som klatret ut...". Ikke noe galt med det, men jeg tror andre behersker denne stilen bedre.

Eg vakla mellom 4 og 5 på denne boka, men språkleg virtousitet, hjartevarme og trua på at alt kan skje, gjorde at eg enda på ein femmar. Himmel over London er nok framleis min Nesser-favoritt, med Levende og døde i Winsford hakk i hel.

Som mange andre lagrer jeg bøker i bakhodet og tenker å lese dem ut fra mer eller mindre sikre holdepunkter. Når tiden er inne anskaffes de da på noe som kan fremstå som impuls. Slik også med denne boken, men feilen var at det ikke var denne boken jeg hadde tenkt til å lese, men en roadmowieaktig sak fra Tyskland skrevet i et korthugd språk (norsk forfatter) om en familie på ferie i Tyskland (fra 2015 da jeg hørte om den i en bokpod). Noen som vet? Jeg kjøpte altså 11 dager som lydbok på ebok.no ved en feil og helt unødvendig da den allerede lå på Storytel med forfatteren selv som innleser. Og boka. Den var dessverre ikke spesielt bra. Om en noe tilbakestående svenske, som legitimerer et språk som skal være presist i all sin enfoldighet, i en historie som kanskje er medrivende for noen, men dette gjøres bedre i de fleste ungdomsbøker og selv om jeg ikke har lest Jostein Gaarders "I et speil, i en gåte" anbefaler jeg den i steden fordi tittelen indikerer en dybde som er fraværende i 11 dager. Ellers er "Julekongen - full rustning" et godt alternativ. Jeg fortjener imidlertid ikke bedre da jeg ikke tenkte meg om før jeg trykte kjøp og dessuten fikk jeg testet ut de nye trådløse hodetelefonene med bøyle bak for trening. Nå kan jeg høre lydbok mens jeg sykler. Der var et godt kjøp så da går det på en måte opp i opp. Omtrent som i 11 dager forresten der tilværelsen også ser ut til å gå opp på en eller annen måte. Det regnestykket gir boka en viss sjarm. Det skal sies. I rettferdighetens navn.

En virkelig artig og fornøyelig bok fra Håkan Nesser. Jeg koste meg gjennom hele boka.
Vil gjerne ha mer av dette.

Som Berlin-elsker måtte jeg bare kjøpe boken da jeg kom over den i en svensk bokhandel. Historien om Arne "på tur" var herlig, hvordan han oppdaget Berlin. Synes begge sidehistoriene var litt drøye og lander derfor på en femmer.
Hørte på boken i svensk utgave, lest av forfatteren selv. Anbefales!

Dette er historia om Arne Murberg sitt eventyr i Berlin. Arne er ein Forrest Gump-liknande person; ein velmeinande, naiv og enkel mann. Nesser skildrar han med forståing, ømheit, kjærleik og nærleik.

Boka er underhaldande og koseleg, der humoren har ein sår undertone. Språkleg sett er det ein fryd å lesa, trass i dei gammaldagse uttrykka og dei finurlege formuleringane - men dette er no eingong eitt av Nesser sine "varemerke". Eg humra meg gjennom mange av Arne Murberg sine funderingar, gjeremål og språklege forvirringar i storbyen Berlin. Kjøpet av eit par gule sko, møtet med ei due som får namnet Evert Taube og samtalane med liksomvenen Perry Mason er fornøyeleg lesing.
Personskildringane er strålande, som alltid frå Nesser: Arne si sorg, einsemd og lengsel er skildra med innleving og varme. Skildringa av venskapet og den gryande kjærleiken mellom Arne og Beate er truverdig og inderleg.

Men -
eg hadde nok forventa meg noko meir og noko anna frå Nesser si side. Det som gjer meg mest betenkt og skeptisk er når handlinga går tilbake i tid og Nesser introduserer ein slags alternativ verden - i reinaste Murakami-stil. Eg meiner; eg kan godta at Haruki Murakami skriv om parallelle univers - men eg finn det vanskeleg når Håkan Nesser gjer det same. Eg dett av lasset, rett og slett. Eg finn heller ingen klar bodskap i denne forteljinga - men kan hende har ikkje Nesser hatt noko motiv ut over det å laga ei god forteljing - om det gode og det onde, om å skapa litt underhaldning - og litt magi?

Les heile omtalen på bloggen min.

Koselig roman med mye god humor