Bokelskere.no

Dette var en bok som traff meg, og jeg kjente meg igjen i flere ting. Har lyst til å bruke boka i en analyse og lurer på hva deres mening om hvilke språklige virkemidler som blir brukt? Gjentakelse? Sammenligning? Assosiasjon? Språklige bilder?
Mvh Sofie M abrahamson

Lucia går i tiende klasse når hun utvikler en spiseforstyrrelse. Plutselig er det så mye vondt som skjer rundt henne; bestemoren blir syk, foreldrene krangler støtt og stadig, og bestevenninnen blir sammen med Lucias hemmelige forelskelse. Hun blir brått veldig kritisk til sin egen kropp, og det som først begynner med litt uskyldig slanking, utvikler seg til å ta fullstendig overhånd. Lucia tenker at alt blir bedre, om hun bare går ned litt til, og litt til, og enda litt til! Lenge greier hun å skjule problemene for de rundt seg, men så en dag aksepterer hun hjelpen som kommer.

Jeg synes dette var en fin og lettlest bok om spiseforstyrrelser. Den skildrer ungdomslivet på en realistisk og fin måte, og den viser hvordan en slik sykdom fort kan utvikle seg. Den gir ikke et like godt innblikk i sykdommen som Vinterjenter gjør, dette er en lettere versjon som ikke er så ekstrem. Slutten er rørende og full av håp, noe som selvsagt er fint. Jeg ser likheter mellom denne og Vinterjenter - begge jentene har mye å takle hjemme, med fedre som er mye fraværende og kompliserte familieforhold. Alt i alt synes jeg dette var en helt grei bok. Den tar opp emnet på en fin måte og språket er også helt greit. Men den bergtar meg ikke. Skal man lese noe om spiseforstyrrelser, er denne passende.