Bokelskere.no

Kom aldri helt inn i boka før den var slutt.

Kanskje har Nesbø så mye røversjargong og bizarre tanker i hodet, at denne bare måtte skrives...? Litt som Bjørnebos "Uten en tråd" - men der det verket faktisk var et viktig (?) innspill i samtiden, er denne boka for meg bare en skamplett på Nesbøs ellers glimrende forfatter-cv! Forutsigbar og platt. Uengasjerende. Nesbøs murstein-tykke bøker har jeg stort sett slukt på et par dager... Denne tynne flisa, har jeg brukt over to måneder for å kjempe meg gjennom!

Et friskt pust i krimsjangeren, Nesbø får annen krim til å virke forustigbar i forhold. Her er både helten og handlingen utenom det vanlige, jeg likte den!

Fortreffelig skriveøvelse

Denne hørte jeg på lydbok tur/retur Evje - Nesodden. Og for en lytteopplevelse!
Thorbjørn Harr leser, og det gjør han med bravur. En slentrende og bråkjekk opplesning, som gjør Nesbø sitt univers til en fryd å lytte til. Det er nesten så jeg ikke tror at jeg skriver dette, men denne boka er bedre å lytte til enn å lese!
Å skrive noe om Nesbø er nesten litt skummelt. Han må være vår mest omtalte og leste forfatter. Og så leverer han alltid, så også denne gang. Som kjent er dette ikke en Harry Hole-roman, men en frittstående fortelling. En fortelling om leiemorderen Olav Johansen, eller ekspeditøren, som han selv kaller seg. Vi befinner oss i 1975, og boka starter med at Olav fullfører en jobb for storforbryteren Daniel Hoffmann. Og han er bare så vidt ferdig med jobben da Hoffmann gir ham et nytt oppdrag - til femdobbelt honorar. Han skal ekspedere kona til Hoffmann, den vakre Corina. Et oppdrag som skal forandre forholdet dem imellom totalt.
Som alltid hos Nesbø er det en blodig og til tider grotesk fortelling vi blir presentert, men vi godtar det hver gang. Olav er en leiemorder, men også en mann som liker å lese, selv om han er sterkt dyslektisk, en litt sart sjel som forsøker å gjøre noen gode gjerninger innimellom de noe mindre gode, ganske så bløthjertet i en del situasjoner.
I overskriften bruker jeg ordet skriveøvelse, og med det mener jeg at her har Nesbø tilsynelatende pusset og gnidd på hvert eneste ord, og hver eneste formulering til det skinner av det. Språket er helt unikt, og passer til tidsepoken og personene som hånd i hanske. Dette gjelder særlig i første halvdel av boka. Den siste halvdelen er mer preget av at handlingen eskalerer kraftig, og at det kommer litt i veien for språket. Og som vanlig er det en del nesbøske finurligheter og groteske detaljer i det som hender.
Slutten er noe helt for seg selv. Den leder tankene dine hen til HC Andersen sin fortelling "Piken med svovelstikkene".
Boka er kort, nesten på grensen kort, 172 sider, eller tre og en halv time som lydbok. Men når jeg lyttet til den var det med stor glede, ofte med et smil i munnviken. Takk til Thorbjørn Harr for en flott opplevelse!

Flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok

Joda, Nesbø har nok en gang skrevet ei fengslende bok. Nei, den er ikke som bøkene om Harry Hole. Og nei, den er ikke en hardkokt krim. Ikke i det hele tatt. Men han skriver som vanlig godt, Nesbø. Det er ei jeg-fortelling der hovedpersonen i likhet med HH er en slags antihelt som man kan føle en viss sympati for. Jeg elsker Nesbøs bøker, men ble litt skeptisk da mange ikke likte denne boka fordi "den ikke er som HH-bøkene". Vel, jeg likte boka uansett, og tror at man må lese den uten forventninger om likheter med tidligere bøker. Les den som den er, ikke sammenlign den med annet fra samme forfatter. Nyt den heller som den er. Enestående i betydningen " ikke som de andre".

Den melodramatiske skrivestilen og de innlagte skrivefeilene (eller rett og slett dårlige ordvalgene til fortelleren) gir Blod på snø et veldig parodisk preg. Og som en slags parodi på spenningsromaner fungerer den knallgodt!

Nordmenn tror at man må ha en politimann og en røver med i en bok for at det skal være krim. Det er ikke sant. Du trenger et mysterie, en forbrytelse. Her har vi en sammensvergelse, og det funker godt. Boka minner om film noir, og siden nordisk krim i utlandet kalles "nordic noir" synes jeg det er ganske passende. Også greit at Nesbø prøver seg på noe nytt, og ikke har den samme forbanna oppskriften med litt ekstra salt her og der som han og de fleste andre norske krimforfatterne har. Beste av Nesbø jeg har lest, hvertfall.

Litt rotete, hadde ventet meg noe bedre fra Nesbø

Dette er en av mine største litterære overraskelser. Ikke i positiv retning. Jeg skjønner ideen om at det skal forestille en forfatteres verk fra 70-tallet, det viser jo omslaget også. Men alvorlig talt krim var jo mye bedre da enn dette her !! Den eneste måten boka kan forsvares på er at Jo Nesbø selv har skrevet den da han var 15-16 år? Handlingen er jo som tatt ut ifra en dårlig krimfilm, den klassiske handlingen der en leiemorder får i oppdrag å drepe sjefens kone, men han blir forelsket og rømmer med henne. Og så denne romantiske drømmen, vi stikker til utlandet, starter et nytt liv, og lever "happy ever after". Men "helten" blir selvfølgelig lurt av damen, hun er jo en person som lar seg kjøpe.
Jeg synes at Jo Nesbø slipper veldig lett unna med at noen kaller det for en genistrek, alt skal liksom forsvares fordi han er en respektert forfatter, jeg på min side synes at bøkene hans har en nedadgående kurve. Det virker som om han har mistet motivasjonen, og at denne siste boken er skrevet som om han har hatt hastverk, er rett og slett utrolig dårlig gjennomført.
Jeg synes også at leserne ikke fortjener å få servert en slik bok fra han, forventningene er så skyhøye, han har selv lagt lista høy, og bøkene er også veldig dyre! Så jeg synes ikke at terningkast to er ufortjent.

Dette var noen kjedelige greier!! Jeg humret litt for meg selv i starten, men gikk raskt lei. Skummet gjennom slutten bare av stahet. Godt å være ferdig med den!!
Det beste med boka er at fronten er i 3d.....
Det er mange mord i denne boka, men syns ikke den kan betegnes som en krim!