Bokelskere.no

Arnhild Litleré er en fantastisk oppleser! Med sin innlevelse og formidlingsevne gjorde hun susen og hevet denne boka fra terningkast fem til seks!

Jeg opplevde denne boka på den måten at det var vanskelig å legge den fra seg. Jeg pakka den ned når jeg skulle på jobbreise til Alicante for noen år siden. Mannen min uttrykte: "skal du ha med deg DEN boka (den er ganske tjukk!) Han syns visst ikke det var nødvendig. Men jeg tok den med og trodde selv at den var vanskelig å lese fordi den var skrevet på nynorsk. Men der tok jeg feil! Den er så nydelig oversatt og stemningen i boka er til å ta og føle på! Anbefales på det varmeste. Nå leser jeg Barnepiken av Kathryn Storcett. Den har noe av samme stemningen.

Eg les ikkje bøker meir enn ein gong, derfor kjøper eg få av dei. Denne kjøpte eg etter at eg las henne første gongen, og det er den første boka eg har lese fleire enn ein gong (tre til no) sidan eg las Anne+Jørgen=sant i 4. klasse.Det er ei kjærleiksforteljing, ei humoristisk forteljing, ei forteljing skrive med godt språk (og omsetjaren har også gjort god jobb), og ikkje minst er det ei forteljing med mykje håp, og håp trengst jo ganske ofte.

Har den som vanlig bok, men endte opp med å låne den som lydbok. Det er morsomt at man kan høre at den er skrevet på nynorsk! Dette er en fin bok å høre på lydbok, handlingen er nogenlunde kronologisk og det er lite bytte i synsvinkel. Til å begynne med synes jeg det var litt lite mat i en bok fra Paris, men det tok seg opp. Minnet meg litt om "Pinnsvinet sin eleganse". Ble litt mye feel-good bok for meg.

God historie. Dårlig skrevet.

Sjarmerende tilstede

Jo visst har boka fine og rørende partier... men den kunne med fordel vært kutta ned endel. Her ble jeg ganske så lei før jeg ble ferdig! Terningkast 3-4.

Ei fasinerande forteljing om 4 personar som strevar seg gjennom kvardagen i stor einsemd. Tittelen ”Saman er ein mindre åleine” seier det mest og er treffande for korleis einsemda vert byggjesteinen som får livlysten tilbake hjå kvar og ein av dei.

En flott bok som handler om det å være alene. Ha store problemer, bære med seg tung bagasje. Camille har et godt hjertelag. Hun foreslår å ta Franks bestemor hjem fra gamlehjemmet.Det fungerer fint. Hun slutter i vaskejobben som hun har på kveldstid. Hun fortsetter å tegne, begynner å legge på seg, kort sagt hun trives. Her handler det om fire ensomme mennesker som bor sammen, det funker utmerket, nesten som en ordentlig familie. Det handler om han som låner den store leiligheten. Frank som bare trenger et sted å sove, og Camille som ikke har andre enn de hun vasker sammen med. Her fikk jeg god innsikt i en ukjent verden. Boka er skrevet på nynorsk, men det er ikke til hinder for meg selv om jeg snakker og leser bokmål til daglig.

En bok om håp og glede. Alle personene er i utgangspunktet ensomme og asosiale. Hva skjer når de våger å åpne opp sitt sanne jeg og vise sin historie. De har ingen ting å tape.