Bokelskere.no

Tre historier i en om bienes kollaps. Vi følger tre familier til ulike tider, den ene i 1852, den andre i 2007 og den siste i 2098. Historien er gripende og dagsaktuell og gir et dystert blikk på hva som skjer med vår verden. Men er det likevel håp?

I fortidens England, har biologen William en plan om å lage en ny type bikube, som skal gi ham og familien ære og berømmelse.
I nåtidens USA, kjemper birøkter George for å holde hodet over vannet når tidene endrer seg.
I framtidens Kina følger vi Tao som jobber med håndpollinering, nå da biene har forsvunnet, og hun prøver å lære sønnen mest mulig om tall og bokstaver, så han skal få en bedre framtid.

Lærerik, interessant og et tema som er brennhett!

Aktuelt tema Maja Lunde tar opp i boka "Bienes Historie". Verdens biebestand er på retur og det får konsekvenser for pollineringen av matplantene våre. Boka tar for seg tre ulike fortellinger som finner sted i tre ulike tidsaldre, og hvordan disse fortellingene flettes sammen mot slutten. Boka ga meg ingen stor leseropplevelse. Det blir litt for trist og traust for min smak. De tre fortellingene er tragiske og forteller om hvordan biene påvirket dere liv på ulike måter, men sitter likevel igjen med en uggen følelse av hva som kan skje hvis biene forsvinner fullstendig fra jordens overflate, og da har kanskje forfatteren oppnådd hensikten med boka.

God personlighetsskildring. Parallelle fortellinger har en tendens til å gjøre den ene fortellingen mer kjedelig enn den andre, men jeg likte alle tre like godt. Det jeg savnet er dypere beskrivelser av atmosfæren rundt, og det kunne til tider være vanskelig å forstå hvordan det så ut der de befant seg og hvordan handlinger ble utført. Meget imponert over Maja Lundes første roman for voksne.

Dette var en flott leseropplevelse! Tre veldig engasjerende handlinger, som til slutt vikles inn i hverandre på en finurlig måte. Må innrømme at jeg i deler av boka var temmelig irritert på farsfigurene fra 1852 og 2007, men, men.. Selve temaet om bier var interessant og lærerikt, og gir rom for ettertanke (som forøvrig relasjonene i de tre handlingene også gjør).

Fantastisk flott bok som bør anbefales alle som ikke synes at dette med miljø er så viktig...

Utrolig overtydelig historie. Her står ingenting mellom linjene

Det var med en stor dose skepsis denne boka ble med meg hjem fra ARK bokhandelen før ferien. Jeg var på jakt etter sånn passe god og spennende strandlektyre, og en norsk voksenbokdebutant har dessverre (må jeg beskjemmet innrømme) ikke særlig gode odds her i gården.
Okke som, forsiden på bokomslaget, der det ligger en død, eller ganske så sliten bie, fanget oppmerksomheten og .... hjerterota. Derfor ble den med meg hjem og fant plassen sin blant bikinier og lette strandplagg.
Til lyden av middelhavets bølgeslag gav jeg meg i kast med historien om Tao, William og George. Førstnevnte lever i en fremtidsvisjon av Kina i 2098, der biene er borte og menneskene har overtatt deres oppgave som pollinerere for å sikre matproduksjon. Etter en utflukt ved skogen blir Taos sønn akutt syk og døden nær.
William på sin side, er frøhandler i 1850-tallets England. Han våkner opp fra en depresjon og finner inspirasjon i å studere biene og måten kubene deres fungerer på, for om mulig å komme opp med en ny og forbedret versjon. William har også en sønn, som han har problemer med å forstå og omgås.
Birøkter Georges historie utspinner seg i USA etter 2007 og tar for seg den stadig økende kollapsen av biesamfunn som skjer over hele verden. Også George har vansker i sin relasjon til sønnen Tom.
Forfatteren fordeler historien om disse menneskene i relativt korte, overkommelige kapitler, som gir fortellingen driv og spenning. Vi tvinges til å lese videre, om Taos leting etter sønnen som befinner seg på et eller annet sykehus, og hva som forårsaket denne akutte sykdommen etter den koselige familieutflukten surrer og går i hjernebarken etterhvert som sidene slukes.
Videre hungrer vi også etter å få vite mer om Williams begredelige liv, som farges av håp, fremtidsvisjoner og tap. Ikke desto mindre vil vi også vite fortsettelsen om George som får livsgrunnlaget revet bort.
Det hele er ulidelig spennende, samtidig som Lunde gir en grundig og imponerende leksjon i birøkterfaget. Hun har helt tydelig gjort grundig research. Teksten er lettlest, men har dybde for den som tar seg tid til å tolke. Når historiene utover i boka i tillegg nennsomt flettes inn i hverandre, er jeg fortapt, solgt og ikke minst mektig imponert over forfatteren og fortellingen som males utover.
Som leser opplever jeg at boka har så mange lag. Dette går utover fremtidsvisjoner, historien om bier, pollinering og birøkterfag. Jeg tolker teksten dithen at vi mennesker på en måte også er bier, som lever i samfunn, helt avhengige av hverandre. Som nevnt i boka kollapser bifolket om de ikke står samlet, blir utsatt for gifter eller ikke fordeler oppgavene i kuben seg i mellom.
Det får meg til å tenke på vår egen jord, vår egen "kube" og hva vi er i ferd med å gjøre med oss selv og relasjonene til hverandre på makronivå , - akkurat som Tao, William og George må i sin samhandling med sine nære og kjære på sitt mikronivå. Etter mitt syn tar boka også for seg forholdet mellom generasjoner, store verdensproblemer og kommunikasjon, - og alt dette med klangbunn i bifolket og deres verden. Mesterlig!
Kjære Maja Lunde, - hvor i all verden har du vært i hele mitt liv? Det er første gang jeg hører om deg, og leser noe du har skrevet, og jeg vil lese mer, - NÅ!
På en stillferdig sommerkveld ruller terningen inn på en stødig sekser, - boka anbefales på det varmeste til alle!

Impuls kjøpt bok, hovedsakelig fordi jeg liker bier.
Jeg vil veldig gjerne like denne boken, virkelig. Og jeg gjør for såvidt det, men ikke den blir ingen favoritt.
Den starter med god flyt og en (tre) historie det er lett og komme inn i. Jeg synes veksling mellom historier kan være fint og ikke minst spennende, men det kan være en kunst å få til virker det som. Problemet for min del her, er nettopp denne oppdelingen, når jeg kommer godt i gang med en av historiene og blir interessert, ja da byttes det. Dette gjør at jeg forter meg gjennom starten på neste, som er litt treg igang. Historiene er i og for seg fine, men jeg får kun sympati for en av hovedpersonene.
Også må jeg nok si at boken er litt forutsigbar, jeg gjetter meg til utfallet.. og det gjør lesingen litt kjedelig. På slutten blir jeg litt lei "jada, jada sjokk, sjokk".
Slutten føles hastet, useriøs og litt fjollete.

Hadde gledet meg til denne, hadde lest så mange anbefalinger. Kanskje forventningene var for høye, men jeg er skuffet. Tror ikke jeg kommer til å lese den ut. For mange klisjeer, og todimensjonale personer. Sikkert mye bra om bier og en viss spenning, men jeg har antakelig klisjefobi. Allerede fra de første sidene slet jeg.