Bokelskere.no

Boken reiser utvilsomt mange viktige spørsmål, men den blir alt for rotete for meg. Det skal være en svært rutinert ung leser kom klarer å ta seg inn i denne tenker jeg.

Jeg hater reality-serier men er opptatt av klima. Dette ble en thriller med høy "okeida" faktor, men underholdende og tankevekkende til tusen - anbefales!

Lars Mæhle, som blant annet har skrevet fantasyserien Landet under isen og krimserien om psykologen Ina Grieg, er ute med en dystopisk thriller for ungdom på Samlaget – Bouvetøya 2052.

Vi befinner oss i Oslo i 2052. Vi har sagt farvel til demokratiet og diktaturet er en realitet i Oljetriangelet Danmark, Norge, Skottland. All olje-motstand knebles, sammen med en hver satsing på klimavennlig energi. Selv om klimaendringene er en realitet, er det forbudt å ytre seg om klimaspørsmål. Det er pengene som styrer i Oljetriangelet! Vår verden er med andre ord blitt pill råtten.

Fremtidsvisjonen i Bouvetøya 2052 er ikke et helt usannsynlig scenario. Svakhetene i romanen ligger da heller ikke i behandlinga av klimaspørsmålet, men i sammenblandingen av klima og reality. I denne boka deltar fem ungdommer mer eller mindre frivillig i et realityprogram på Bouvetøya – et av verdens mest ugjestmilde steder – hvor de skal overleve på egenhånd, samtidig som de skal løse en rekke vanskelige klimaspørsmål. Spillet er ingen lek, og døden kan fort bli konsekvensen for den som ikke følger med i timen. Jeg skal ikke påstå at reality-konseptet er oppbrukt etter Dødslekene, særlig originalt er det imidlertid ikke lenger. Det er heller ikke dystopien som sjanger. Det skal godt gjøres skape noe nytt og unikt. Det klarer ikke Mæhle heller.

Heller ikke personskildringene er Bouvetøya 2052s sterke side. Hovedpersonen, Roland, er en hvemsomhelst, og selv om jeg faktisk synes at det er et pluss i en sjanger oversvømt av karakterer som er fremstilt som umuligheter, er han og de andre personene i boka såpass sjelløse at jeg ikke bare har problemer med å skille dem fra hverandre, men også blir likegyldig til hvordan det går med dem.

Er det noe Mæhle imidlertid kan, er det å skape spenning. Man kastes rett inn i en historie som er spennende fra side en, og boka er utstyrt med en rekke cliffhangere som gjør at man stadig drives videre i lesinga. Kapitlene i boka korte, språket flyter fint og nynorsken er lett å lese. Og selv om jeg personlig ikke synes at historien er særlig original, liker jeg at boka har en så soleklar moral og at det er en såpass tydelig sammenheng mellom dagens samfunn og fremtidens. Boka avsluttes forøvrig med en vri som indikerer en oppfølger innen en annen, tilstøtende sjanger, og jeg er selvsagt spent på hvordan det eventuelt går videre. Samlet sett er Bouvetøya 2052 ei helt grei ungdomsbok og jeg anbefaler den gjerne videre.

https://karisbokprat.wordpress.com/2015/10/11/lars-maehle-bouvetoya-2052/