Jeg merker at dette er en forfatter som mestrer skrivekunsten til fulle. Beskrivelsen av parkinsonsykdommen er sterk og forholdet mellom hovedpersonene er fascinerende, allikevel er ikke dette en favoritt hos meg. Det er noe med handlingen, eller mangel på kanskje som ikke fører denne til topps.
Liv Køltzow (f. 1945) var en ukjent forfatter for meg før jeg leste at hun i april 2016 ble tildelt Gyldendalprisen for 2015. Romanen Melding til alle reisende ble utgitt i 2015 er på 283 sider. Den har selvbiografiske elementet i seg, bl a har forfatteren og hovedpersonen i romanen Kaja Baumgarten diagnosen Parkinson sykdom. Men dette er ikke ene og alene et tema i romanen.
At denne omtalen blir kort har ikke sin årsak i at jeg ikke likte romanen. Kort blir den fordi jeg er sliten av helt andre årsaker, og liker å skrive ferdig omtalen av en bok før jeg begynner på neste.
Jeg likte romanen. Den var underholdende og til tider morsom, selv om det ligger et alvor i bunn. Jeg synes hun fint får frem hvordan sykdommen rammer uten at dette blir en dyster fortelling. Kritikerne har også skrevet positivt om romanen.
Jeg avslutter innlegget med å kopier hva forlaget Aschehoug skriver om handlingen i Melding til alle reisende:
«Forfatteren Kaja Baumgarten blir diagnostisert med parkinson en januardag i 2001, og tenker med seg selv: "Hit skulle jeg. Jeg ville levd på en annen måte hadde jeg visst det." Diagnosen leder til en gjennomgang og revurdering av livet, og romanens første del viser glimt av en kontrollert og borgerlig tilværelse og skildrer krisen som inntreffer etter diagnosen. I 2007 møter forfatteren en mann på et rehabiliteringssenter. Kaja er syk, og det er Vegard Vinsnes også. De to innleder et forhold som endevender og setter på spill alt som har vært til nå. Vegard finner Kajas notater til en roman om ham, og kjærlighetsforholdet settes på prøve. Hvis det i det hele tatt er et kjærlighetsforhold. For hvem er det egentlig som utnytter hvem?»