Bokelskere.no

Det er vanskelig å finne ord for å beskrive dette. Jeg opplever en blanding av humor, samfunnskritikk, perversitet og enda mer humor. Loe skriver godt, som han har gjort i alt jeg har lest av han. Han får meg alltid til å lure på hva som foregår i hodet hans. Jeg synes det er utrolig mye morsomt i denne boka, med samfunnskritiske aspekter (mine favoritter er dommedagstegnene) og surrealistisk handling. Må allikevel påpeke at jeg kan jo bli litt lei av å lese om kjønnsorganet til Doppler, selv om det oppleves som et poeng med det hele. Alt i alt, veldig artig!

Første halvdel av denne tredje boka om Doppler, er det absolutte høydepunkt i historien om han. Loes vittige pen treffer blink gang på gang, med observasjoner og kommentarer som fikk meg til å flire høylydt, mange ganger.

Et stykke ut i boka oppnår Doppler innpass hos familien han forlot, og fra det punktet flater historien ut og vittigehetene kommer mye sjeldnere. Det er en ganske artig passage om hvorvidt datteren hans er et eple eller ikke, men ellers er det tynt.

Historien når et bunnpunkt når Doppler reiser til København. Hele denne delen av historien er bemerkelsesverdig kjedelig tatt i betraktning hvem forfatteren er.
Avslutninga virker forhastet og lite gjennomtenkt.

Jeg har av og tel (ikke for ofte såklart) fundert på åffår jeg ikke har bedre drag på damene. I Erlend Loes roman "Slutten på verden slik vi kjenner den" finner jeg kanskje (??) en del av svaret.

Etter ei stønn i skauen (noen år!) vender Doppler tilbake for å gjenoppta livet med kona Solveig og ungane. Han oppdager (kanskje ikke helt urimelig?) at det har skjedd en del endringer på hjemmebane. Blant annet står et nytt navn på postkassa: Egil Hegel! Åssen kunne Solveig falle for et slikt motbydelig veltrent hannkjønnsvesen, med godt betalt jobb og barnetekke?

"Egil Hegel var, dessverre, det som vel må kalles en pen mann, konstaterte Doppler. Han hadde irriterende jevne ansiktstrekk. Han var helt symmetrisk. Alt som fantes på den ene siden av ham fantes også på den andre. Kvinners hjerner henger seg opp i symmetri, husket Doppler å ha lest. De er programmert for å oppsøke det. Det ujevne vil de ikke ha. Det regelmessige gir dem eggløsning."

Som jeg alltid har sagt: Å lesa skjønnlitteratur er både underholdende og lærerikt! :)

Kjempemorsom!

"Sannsynligvis årets morsomste bok" sto det på bokomslaget. Sannsynligvis årets største overdrivelse. Synes den var litt småvittig i starten, men det gikk stadig nedover og den tok seg aldri opp igjen. Har vært veldig fornøyd med Loe sine bøker tidligere, men enten så skriver han dårligere eller så har min humor utviklet seg i utakt med Loe sin.

Enkel koselesning. Sidene går fort unna og det er underholdende, men noe særlig inntrykk i ettertid uteblir.

Doppler er bedre. Denne er også god, men blir litt for lang og rotete. Likevel grei å lese.

Nok en bok om Andreas Doppler – mannen som ikke fant seg til rette i samfunnet vårt, som søkte ut i naturen, ut i skogen der han slo seg sammen med en elg. Men nå, etter å ha streifet omkring i årevis, føler han seg klar til å dra tilbake til menneskenes verden. Men det måtte ikke gå for fort. Først må han finne et sted å plassere elgen. Muligheten byr seg i en kennel for hjortedyr. Så tar selve avskjedsprosessen mange dager. Men til slutt kommer Doppler seg hjem til huset der han har bodd sammen med familien sin. Her blir han møtt av sjokkerende overraskelser. For det første var huset hans nå blitt malt blått en farge som Doppler avskydde. Men verre enn det: på postkassen var navnet hans fjernet og erstattet med et nytt navn, Egil Hegel. Denne mannen hadde altså overtatt hans plass hos kona Solveig og barna Nora, Gregus og Bjørnstjerne. For å orientere seg om situasjonen lager Doppler seg en hytte oppe i et tre i nærheten. Her sitter han med en kikkert og observerer det som foregår inne i huset. Herfra har han til og med utsikt til de voksnes soverom. Etter hvert finner han også husnøkkelen (som ligger på sin gamle plass). Han snuser rundt i huset og oppdager bl.a. at Egil Hegel er en mann med en respektabel inntekt. Det kan andre ord bli vanskelig å ta opp konkurransen med ham. For likevel å slå splid mellom Egil og Solveig går Doppler rundt i huset og onanerer og sprer omkring sin sæd, bl.a. på Solveigs hodepute. Han oppnår det han vil, Solveig blir mektig irritert på Egil tross hans iherdige protester. Det ender med at Egil flytter ut, og nå er veien kort for Doppler til å flytte inn i huset. Datteren Nora virker i begynnelsen glad, hun har savnet sin far. De to andre barna er for små til å huske ham. Særlig seksåringen Gregus har hatt en besynderlig utvikling. For tida er det et lokalvalg i Brasil som er hans altoppslukende interesse. Neste skritt for Doppler burde være å komme tilbake til arbeidslivet for å bidra til familiens økonomi. Men her ligger det store mentale hindringer. Doppler bli stående på fortauet utenfor sin gamle arbeidsplass, men har ikke mot til å gå inn. Etter som Solveigs tålmodighet er i ferd med å ta slutt, forteller Doppler hjemme at nå har han fått igjen sitt gamle arbeid. Alle i familien blir glade. Problemet for Doppler er at nå kan han ikke lenge være hjemme om formiddagen. Doppler får Solveig til å kjøpe et modellfly til ham. I flere dager har Doppler det travelt med flyet sitt, men til slutt krasjer det inn i et tre. En mann i rullestol følger med ham. Han kaller seg Sensei Arntzen og er karateinstruktør. Han skriver også brosjyrer der han spår kommende kaos og verdens undergang. Dette inspirerer Doppler, og da forholdet til Solveig surner, inviterer han naboer til et utendørs pontlach-party der han oppfordrer folk til å ta med og brenne det fineste de har. Selv har han rasket med seg diverse utstyr og apparater fra hjemmet og står klar til å kaste disse på bålet da en griper ham i armen.Det er Egil Hegel som nå er kommet tilbake for å gjenvinne sin plass hos Solveig og barna. Doppler blir nå henvist til kjelleren der han en tid tilbringer en kummerlig tilværelse, men så må han også ut derfra. Doppler dra og henter elgen Bongo som også har vansmekte i vennens fravær. Sammen begir de seg til København. Takket være sitt anatomiske fortrinn, et ualminnelig stort kjønnsorgan, får Doppler jobb på en bordell i den danske hovedstaden. Etter en tid drar han og Bongo tilbake til Norge, og så bærer det på nytt inn i de dype skogene.
Boka er morsom lesning med alle sine burleske og originale påfunn og ordbruk. Men etter hvert synes jeg det går for vidt. Å plassere Doppler på en bordell er vel å trekke dragningen mot naturen altfor langt….

Erlend Loe har skrevet noen fantastiske bøker om Andreas Doppler, familiefaren som fikk nok av alt og dro ut i skogen og ble venn med elgkalven Bongo. Morsomt, vilt, absurd, med et alvor under. Verden går jo til helvete, og i den siste boka "Slutten på verden slik vi kjenner den", får Doppler god hjelp til å se endetidstegnene. Les gjerne mer i bloggen min HER

Utdrag av omtale på bloggen min:
"De to tidligere bøkene om Doppler var for min del fornøyelig lesning med lun humor og finurlige skråblikk på tilværelsen. Også denne boka åpner lovende, med mye av det som kjennetegner Loe sine fortellinger. Men, dessverre, denne gang utvikler det hele seg til en pubertal og til tider ganske så plump historie.
Tidligere, når jeg har lest Loe, har jeg for min del sammenlignet fortellermåten med Paasilinna. Men der Paasilinna er subtil synes jeg Loe denne gang tramper rundt på larveføtter med sitt fokus på runking, rumper og porno. Mye av skråblikkene retter seg denne gang mot media, og eksplisitt mot to temaer - reality-tv og blogger, noe som er vel og bra. For, som vi alle kjenner til, her er det mye å ta av. Men Loe gjør dette på en overtydelig måte - jeg mener bestemt at en hvilken som helst russerevy med respekt for seg selv, hadde håndtert dette på en minst like god måte."
Denne, og flere omtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.