Bokelskere.no

Jeg har alltid vært fascinert av Lance Armstrong, selv om jeg ikke bryr meg spesielt om sykling. Armstrong vant VM i sykling i Oslo i 1993, et løp som alle nordmenn +-40 husker godt. Det var vått, de fleste datt. Senere vant Armstrong Tour de France sju ganger, titler som han senere mistet på grunn av dopingavsløringer.

Cycle of lies handler om Armstrongs liv fra fødsel til han sto ribbet for ære. Forfatter Juliet Macur holder seg stort sett i bakgrunnen, og serverer en faktatung tekst hvor hun stort sett lar leseren felle dommene.

Boken er fascinerende ved at den viser Lance Armstrong som en sterk, destruktiv kraft, en mann som var villig til å bruke alle midler for å vinne, og som kun var interessert i andre hvis de kunne gjøre noe for ham. Samtidig var han en vinner, og slike har alltid en magnetisk kraft, selv om alle som nærmet seg Armstrong ble slynget langt bort fra ham så snart han ikke hadde bruk for dem mer.

Få kommer fra Macurs bok med æren i behold. Ikke familien til Armstrong, som ikke klarte å korrigere ham tidlig i livet. Ikke sykkelmyndighetene, som lukket øynene for jukset (som gjennomsyret hele sporten). Ikke sponsorene, som levde godt på Armstrongs fantastiske livshistorie (fra kreftsyk til Tour de France-vinner) og ikke ønsket å pirke i glansbildet. Ikke mediene, særlig ikke de amerikanske, som var mer opptatt av å hetse smålige europeiske medier enn å ta tak i det åpenbart mistenkelige ved Armstrongs suksess. Og selvsagt ikke Armstrong selv, som knapt har noen sympatiske trekk i Macurs bok.

Blendende sakprosa er det ikke, men et faktatungt verk som er vanskelig å legge fra seg.

Lance Armstrong har av en eller annen grunn alltid fascinert meg. Jeg husker jeg beundret ham i glansdagene under Tour de France, selvom jeg ikke var spesielt interessert i sykling. Jeg har opp gjennom årene alltid lest artikler som er blitt skrevet i mediene om ham, helt til tilståelsen hos Oprah. Boka "Spiral av løgner" av Juliet Macur gir oss et innsiktsfull dypdykk i bedraget til Lance Armstrong. Hvordan løgnen vokste seg større og større, og hvor sjokkerende dopinfisert sykkelsporten var på den tiden. Enten så dopet du deg eller så var du ute. Det var en kald, kynisk og brutal hverdag for syklister på den tiden. Dem som pratet høylytt mot doping ble fryst ut. Lance Armstrong var bare en av mange. Det er imidlertid hvordan han truet, bøllet og brukte makt for å få andre mennesker til å tie om dopingen som er det mest sjokkerende, og han blir framstilt som en ikke-angrende mann i boka. Juliet Macur har virkelig ikke lagt noe imellom i skildringen av Lance Armstrong.