Bokelskere.no

Siste bok i Ravneringene-trilogien.
Hirka har havnet i nok en ny verden. I farens verden. Hos de blinde. Mottakelsen blir alt annet enn hjertelig. For dette folket er hun svak. Hun tåler ikke kulden, hun kan ikke språket, hun må spise på menneskers vis. Når hun heller ikke kjenner sin plass, blir misnøyen enda større. Men, hun er for viktig til å overses, og hun har med en gave som vil snu opp ned på alt.
Rime kommer seg usett hjem igjen, men han skjønner at mye har endret seg de ukene han har vært borte. Kaos i Rådet, og rykter om hans død er overalt. Hvem kan han stole på når han har brent de fleste broer ved å bare forsvinne?
Det er dommedagspreg over denne historien. Alt tyder på at en krig er i emning, og nå står Hirka og Rime på hver sin side. Spenningen er til å ta og føle på. Et fascinerende univers å fordype seg i for både unge og gamle.

Denne siste boka i serien er bedre enn den andre boka i serien. Som vanlig følger vi vår heltinne i en ny og annerledes verden og hun skal bringe Evna tilbake til folket sitt. Men hvem er egentlig hennes folk? Spennende og underholdende bok.

Siste boken i triologien. Siri Pettersen er en begavet forfatter - uten tvil. Jeg synes dog at bøkene er ujevne. Første bok fantastisk, andre bok middels, tredje bok veldig bra. Den siste boka er veldig bra (og klassisk) fantasy. Det som etter min mening trekker ned fra første boken er de helt utrolig nydelige beskrivelsene mellom Hirka og Rime. I bok tre er Hirka mer kynisk og livstrett - og beskrivelslsen her blir ikke like intens. Bra for forfatteren at hun ikke har like mye innlevelse i det triste som i det bra, men for all del dette er en bra bok. Anbefales.

Beste fantasy serien jeg har lest på lenge!
Jeg måtte tvinge meg til å ikke lese Evna ut med en gang, så god er den!
Satt med et stort smil når jeg hadde lest ut serien. Håper det kommer mer i fremtiden :-)

Må bare si det, Siri Pettersen, at jeg fant ingen løse tråder i første gjennomlesning. De siste 120 sidene omtrent sto til terningkast 6 unntatt i én ting: språkvasken var ufullstendig. De første ca 350-400 sidene hadde partier som var rett ut kjedelige, uttømte og lite fengende. Salrygg-syndromet? De fungerte som bindeledd med "must"-ting til bruddstykker som var bedre, hvor jeg kan si språket var mer tilstede og det var jeg også... slutten var dyktig snørt sammen, men siste kapittel var på grensa til det klissete, hva? Kompleks(e) verden(er), vel uttenkt intrige, fragmentert historie med flere nyanser og skal vi si tilstrekkelig mengde "magi" - for meg ble serien stående med terningkast 5-4-4 og det er bra... jeg er aldri så streng som når jeg skal si hva jeg syns om fantasy... men endelig noe av internasjonalt kaliber! Gratulerer med det! Lurer litt med de hengende partiene i Råta og Evna om det ikke er litt uheldig for serien, men den første var bra. Samle fokus neste gang, Siri?

nå har jeg lest hele triologien og den er SMACK , jeg fryder meg over ordsammensetninger og billedspråket i ordene Jeg haster videre i lesingen av nerven i fortellingene og jeg fryder meg over Harkas indre dialoger- som ikke er så kjempeorginale-- men akk så menneskelige Den evige intrigen mellom godt og ondt- uttrykt i fantasy-forkledning. Det eneste som mangler --som gjør meg nyskjerrig er hvordan det gikk med Gral?????

Knallbra bokserie! Men jeg er litt skuffet over denne boken, som er den siste. Den bærer litt preg av hastverk. Noen av tingene som gjaldt i de forrige bøkene er "borte" i denne, noe som gjør ting litt usannsynlig. Allikevel er det en god historie. Har du lest de to første bøkene, så bør du absolutt lese denne også :)

Elsker du kvalitetsfantasy som har alt ; drama, kjærleik, snørr og tårer, spenning, er denne en must read. 'nuff said.

Noen har ønsket at jeg skriver oppfølgere med spoilere, men det tør jeg ikke. Selv om man markerer spoilere kan man risikere å få kjeft likevel. Dessuten foretrekker jeg å skrive bokanmeldelser om oppfølgere på helt vanlig måte som i andre bokanmeldelser, uten å røpe noe.

I 2013 møtte vi for første gang Hirka, som riktig nok som befinner seg i en helt annen tid, nemlig i norrøn tid. Hirka er i tidlig tenårene, og hun har ikke hale. I alle bøkene er hun i forskjellige verdener som jeg helst ikke vil skrive nærmere om fordi det avslører for mye for de som ikke har lest de tidligere bøkene i trilogien. Men det jeg kan si om Evna, som er den siste boka er at Hirka prøver å tilpasse seg i en verden hun ikke føler seg helt hjemme i. Så hun får testet tilpasningsevnene sine grundig denne gang. Samtidig har ikke Hirka noe valg enn å overleve den sitiuasjonen hun er i.

Endelig en forandring på standardformelen i fantasysjangeren
Dette er altså slutten på Ravneringene trilogien, og til tross for at jeg synes at den første boka, Odinsbarn er best, så er hele trilogien verdt å få med seg. Jeg bruker som regel ikke å like bøker som andre liker og omvendt. Så jeg automatisk forventet ikke at jeg ville like denne trilogien, men jeg likte den mye bedre enn forventet. Grunnene er at dette er en original fantasyserie med forfriskende nye elementer. Et lite avbrekk fra standardfantasy som man har fått de siste årene, og jeg sier ikke nei til forandringer når det gjelder litteratur. Man blir jo lei av den samme formelen, men her får man noe nytt. Det er ikke bare instalove (gutten og jenta i en bok blir hodestups forelsket i hverandre med en gang), og at de har overnaturlige evner. Ravneringene byr på mer enn det som er standardoppskriften i fantasybøker som har vært i det siste. Standardoppskrifter blir man jo etter hvert lei av.

Ikke like betatt som mange andre
Mange har blitt betatt av denne trilogien, men for meg er nok den første den beste. Bok to; Råta var grei som oppfølger og holdt på interessen til å lese tredje og siste bok; Evna. Det var ikke bokas tykkelse som trakk ned leseopplevelsen for jeg er vant til tykke bøker, men syntes bare ikke den hadde den samme gnisten som jeg vet at Siri Pettersen kan skape med språket. Men en trilogi er aldri helt jevn. Ofte har jeg opplevd at første bok har vært best, og at bok nummer to ofte har vært bare et bindeledd til bok tre og ikke noe mer enn det, og at den tredje og siste boka ikke alltid har levd opp til forventningene. Så det er ikke med Ravneringene det for første gang skjer. Jeg har aldri lest en trilogi eller en serie hvor alle bøkene har vært like bra og like jevnt.

Evna er en tykk bok med en langsom start som gjør oss kjent med omgivelsene Hirka befinner seg i og denne gang befinner hun seg i en kald verden på mange måter, både når det gjelder de hun har rundt seg og været. I tredje og siste bok står Hirka overfor en av de vanskeligste utfordringene hun noen gang har hatt. Nemlig å finne ut hvem og hvor hun tilhører; er det de blinde eller ætlingene? Hun står nå foran et vanskelig valg. Gjennom hele trilogien blir vi vitne til Hirkas store forandringer.

Det er egentlig ikke så mye mer å se om Evna i fare for å avsløre for mye. Det vil jeg helst unngå. Evna var ingen avslutningsbok som tok meg med storm, men det er vemodig å avslutte denne trilogien, men alt tar jo slutt en eller annen gang. Selv om avslutningen ikke ble så voldsom og hjemsøkende som jeg hadde håpet på, så var Evna en verdifull siste bok i en original fantasytrilogi. Første bok, Odinsbarn er selvfølgelig best, men hele trilogien er verdt å få med seg og dette er en type trilogi som passer både for ungdom og voksne.

Glimrende avslutning på en fantastisk trilogi